Jan Erik Vold

                                                              Jan Erik Vold

Jan Erik Vold var en kjent norsk forfatter, lyriker og en svært populær poet. Han er også en veldig kjent essayist, oversetter og kulturdebattant. Vold er kjent for sitt samfunnsengasjement og sine dikt om blant annet loff og trikken i Oslo. Med tiden har han klart å forandre sjangeren i norsk litteratur. Språket han bruker i tekstene sine er et mer hverdagslig språk som også er lett å lese for de fleste samfunnsklasser. Han har klart å sette en rekke debatter innen politikk og litteratur gjennom avisartikler og sine dikt. I tillegg var Vold en av de viktigste modernistiske dikterne i Norge.

Etterkrigstiden er perioden etter 1945. Europa og ikke minst verden var preget av krig. Selv om Norge ikke deltok på noen av disse krigene, ble landet preget av en vanskelig tid etter krigen. Litteraturen i denne perioden beskrev situasjonen til folk både fysisk og psykisk. Resultatene fra de to krigene var at folk fikk sterke følelser av angst, depresjon, lidelse og død i verden. Om vi ser bort fra alle de negative sidene ved etterkrigstiden, har vi en periode der Norge fikk en sterk positiv framgang i utviklingen av økonomien sin. Det var rundt 1960-årene at Norge fikk pumpet opp den første oljen.  Litteraturen etter andre verdenskrig var imidlertid preget av skyggen av trusselen som hadde satt spor hos de fleste av oss i vesten. Både de modernistiske og tradisjonelle forfatterne skrev ofte om de samme temaene.

Vold skriver modernistiske tekster. Kjennetegn på modernistiske tekster er at de er fri i formen. Modernistiske dikt ar reaksjon på tradisjonelle dikter. I motsetning til tradisjonelle tekster har de ikke faste former og rim. Man skiver mer hverdagslig, og det er akkurat det Vold skriver. Vold skriver kort og enkelt om alle de små tingene som skjer i hverdagen hos nordmenn, og samtidig er det en dypere mening og budskap bak diktet. Han lar leseren tolke diktene selv. Det er ingen fasit på hva diktene han skiver kan bety. Hvordan vi tolker tekstene hans er mer opp til hver enkelt av oss. Et eksempel på et dikt av han er Neglesprett.

Neglesprett

«Neglesprett. Når støvlene er for trange, kulda for strid-neglesprett

Skjer med sjelen og, det. så gjelder det å få støvlene av, skifte til varme sokker.

Vil du, vil du jeg skal masere tærne dine?»

Tittelen i diktet er som sagt Neglesprett. Handlingen i diktet kommer lett fram. Diktet handler om at man skal ta vekk det vanskelige. Med det vanskelige mener jeg en eller annen bekymring som plager oss mennesker i livet. Først beskriver han at «Neglesprett. Når støvlene er for trange, kulda for strid-neglesprett skjer med sjelen og, det». Her mener han egentlig hva en vanskelig situasjon kan gjøre med et menneske og hvordan det føles hos oss når vi er i en vanskelig periode i livet. Videre sier han at «så gjelder det å få støvlene av, skifte til varme sokker. Vil du, vil du jeg skal masere tærne dine?». Det er her han kommer med løsningen og det er her budskapet ligger. Han sier at det eneste man må gjøre er å få vekk alle de bekymringene ut fra hjernen og prøver å holde seg i ro, og for å klare dette vil han hjelpe Han får fram dette gjennom kontraster underveis i diktet, som for eksempel kulda og varme. I dette diktet er det brukt gjentagelse. For eksempel ordet neglesprett bruker han to ganger i løpet av det korte diktet.

Torborg Nedreaas

Torborg Nedreaas

Forfatteren Torborg Nedreaas ble født 13. november 1906 i Bergen. Hun ble sett på som en kontroversiell forfatter som skrev tekster om tabuemner og satte fokus på kvinner i tekstene sine. Nedreaas er blant annet kjent for romanene Bak skapet står øksen, trilogien om Herdis Hauge og Av måneskinn gror det ingenting. Hun var også med på arbeide med å lage norske noveller etter formen på den amerikanske short story. 

Torborg Nedreaas skrev tekster i perioden fra slutten av andre verdenskrig og fram til cirka 1982. Den andre verdenskrig preger tiden Torborg skrev i, og mange av tekstene hun skrev tar opp andre verdenskrig og hvordan det var å leve under denne krigen og i etterkant. 

Norge erklærte seg nøytralt når den andre verdenskrig brøt ut i 1939, men 9.april 1940 ble Norge angrepet av tyske tropper. Regjeringen og Kongen nektet å overgi seg, det ble en hard kamp, men etter to måneder klarte de tyske troppene å erobre landet. Norge var så under tysk okkupasjon fram til 1945. Folket gjorde motstand mot okkupasjonen, med en militær og sivil motstandsbevegelse. Den sivile hadde fokus på å svekke nazismen slik at den ikke fikk fotfeste i landet. Den militære fokuserte på å bygge en undergrunnshær til frigjøringen. 

Menneskene i Norge under okkupasjonen ble undertrykket først og fremst på to måter. Demokratiet ble erstattet med nazismen, som var ideologisk og politisk ensrettet. Nazismen var det eneste tillate partiet, nazismen var den offisielle ideologien. Regimet bestemte blant annet hva som kunne bli trykt i aviser og tidsskrifter, og radioapparater ble inndratt. I tillegg ble motstanderne av det nazistiske regimet forfulgt. Motstandere av regimet kunne bli plassert i fangeleirer i Norge og Tyskland. 

Trylleglasset (1950)

Trylleglasseter en novellesamling skrevet av Torborg Nedreaas. Her er et utdrag fra denne novellesamlinga. 

Dette utdraget fra novellesamlinga Trylleglasset handler om en ung voksen jente som heter Ruth. Det er sommer og hun blir bedt om å hjelpe til hjemme av moren, men har ikke lyst til det, hun vil heller dra ut på en øy med de andre ungdommene å ha det gøy. Temaene i novella er ungdommen og frihet. 

Denne novellen er en del av en større novellesamling. Novellen bytter mellom referat og skildring. Man får innblikk i hva Ruth og moren diskuterer, hva Ruth tenker og hva hun gjør. Det blir skildret blant annet hvordan det skulle bli når hun skulle på øya, og hvordan det er ute på vannet når hun rodde. «Det var herlig å bruke kreftene sine, de små krappe bølgene smalt som kastanjenetter mot båten som trippet henover den kokende flaten.». Her beskrives det hvordan det var å ro ute på vannet.    

I novella er det brukt ulike språklige virkemidler. Det er blant annet brukt gjentakelser for å understreke, som «Hun ville på øya. Ville på øya». I tillegg er det brukt overdrivelse, «Og i ferien skal ikke foreldre tyrannisere sine døtre til å rense røtter og plukke høner og pusse glass og konversere kjedelige gamle mennesker», her bruker forfatteren overdrivelse for å få frem hvordan hovedpersonen opplever situasjonen. Forfatteren har også brukt sammenlikning, som for eksempel «Sola drysset ild og solgangsvinden blafret som dypblått nordlys over vannflaten», her sammenliknes sola med nordlys. 

Bak skapet står øksen (1945)

Boken «Bak skapet står øksen» handler om hvordan mennesker opplevde okkupasjonen av nazistene i Norge under andre verdenskrig. Denne boken fokuserer på hvordan forholdene mellom norske jenter og tyske soldater var. Temaet i boken er krig, okkupasjon og kjærlighet. 

I utdraget fra denne boka er det brukt referat og skildring. Hovedpersonens tanker og opplevelser blir skildret og forklart. 

Det er brukt ulike språklige virkemidler i boka. Det er brukt besjeling, som for eksempel «Jeg kjente varmen av den inn i mitt lille, frysende hjerte», her får hjertet den menneskelige egenskapen at det kan fryse. I tillegg er det brukt gjentakelse. «Jeg så på ham og så bare ham, mine øyne var kjærlighet når jeg så på ham», her gjentar hovedpersonen at hun ser på den tyske soldaten. 

Torborg Nedreaas var en forfatter født tidlig på 1900-tallet som skrev litteratur om blant annet hvordan det var å leve i Norge under andre verdenskrig. Hun hadde mye fokus på kvinner og deres kamp for likestilling. Litteraturen hennes har hatt betydning i denne kampen og har vært med på å gi kvinner en stemme gjennom verkene hennes. Hun har skrevet verk som Trylleglasset ogBak skapet står øksen. 

Jens Bjørneboe

JENS BJØRNEBOE

Hvem var han?
Jens Ingvald Bjørneboe var en norsk forfatter, som var aktiv fra 1950-tallet frem til sin død i 1976. Bjørneboe begynte smått å skrive dikt og essay, men gikk etter hvert over til å skrive romaner og dramatiseringer. Bjørneboe var også kjent som en ivrig samfunnsdebattant, og flere av hans utgivelser skapte debatt.
Personlig liv
Han ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand, men stammet opprinnelig fra en tysk slekt. Bjørneboes personlige liv skal til tider ha vært ganske turbulent, selv om han kom fra en velstående familie. Ifølge han selv hadde foreldrene hans et dårlig forhold, og var lite tilstedeværende i hans barndom. Bjørneboe oppdaget alkoholen som 12-åring, og skulle slite med alkoholisme i perioder resten av livet. 14 år gammel prøvde han for første gang å ta sitt eget liv, men det resulterte i et mislykket forsøk. Han var også en opprørsk skoleelev som skrev tekster om homofili, og hadde seksuell omgang med mindreårige elever. Dette fikk han til slutt utvist fra skolen, for godt.
I sitt mer voksne liv slet han med ulike psykiske problemer, alkoholisme. Det har også blitt spekulert om han hadde komplekser med sin legning, da mange mener han var biseksuell. Det hele resulterte i et selvmord, i 1976.

Historisk bakgrunn
Etterkrigstiden som forfatteren opererte i, var preget av mange uroligheter. Andre verdenskrig hadde nettopp tatt slutt, og det var starten for Vietnamkrigen og den kalde krigen. Litteraturen var i skyggen av disse hendelsene, men litteraturen ble likevel påvirket. Dette ser vi blant annet på temaene. Bjørneboe skriver blant annet om eksperimenteringen på jødene, i sin roman Før hanen galer fra 1952.

Forfatterens diktning
Jens Bjørneboe var en tradisjonell tendensforfatter, som var opptatt av de undertryktes rettigheter, og var kritisk mot skole – og fengselsvesenet. To eksempler på romaner han har skrevet er Jonas fra 1955.

Utdrag fra Jonas

”… slike barn som Jonas, de river ned hele pointsummen for hele skolen. de ødelegger for skolen sin.”
”vil De det? vil De at gutten skal ødelegge for kameratene sine?

Romanens motiv, er at Jonas ikke passer inn på skolen. Temaet i romanen Jonas, er diskriminering, og mangel på medmenneskelighet. Budskapet forfatteren har prøvd å få frem, er at den offentlige skolen ikke er for alle. Den offentlige skolen bryr seg kun om resultater, og ikke menneskene bak mener Bjørneboe.

I Jonas er det en gjentagende metafor, salamanderne, som viser til de nye lærerne ved den offentlige skolen. Salamanderne er for den nye effektive skolen, som kun fokuserer på karakterene til elevene. I romanen blir salamanderne beskrevet som latterlige, onde, middelmådige, kulturfiendtlige, trangsynte, sleipe og med fullstendig mangel på integritet. Det er også brukt kontraster, mellom de sleipe, og strenge lærerne ved den offentlige skole, og de frie, snille, og humane lærere ved ``den andre skolen``.  Det er også brukt sosiolekter bevisst, for å forsterke kontrasten mellom Jonas sin familie, og lærerne ved skolen. Sosiolektene skulle få frem det ujevne maktforholdet, mellom disse.

Jan Erik Vold- Ikke VOLDelig Poesi

Blogginnlegg- Jan Erik Vold

Etter voldelige kamper der bakken ble malt med blod, der torden ble overdøvet av eksplosiver og der et farvel kunne bli det siste en sa, var verden stille, forlatt og i sjokk. Mange falt tilbake til et pessimistisk verdenssyn der alt virket meningsløst, og individet ble sett på som en fremmed til denne verdenen. Vi snakker om en retning innenfor litteraturen kaldt modernismen, en retning bygd opp av negativitet, håpløshet og følelsesmessige tanker som er opp til individet selv å tolke og forstå.

Krigen hadde endret forfatterne og lyrikernes oppfatning av hverdagen. Istedenfor å skrive om hverdagens strev, gikk de over til å formidle sine politiske og følelsesmessige tanker om «den nye verdenen». Dette gikk ut på at folk levde i en konstant frykt for menneskehetens utryddelse etter at to byer i Japan hadde blitt jevnet med jorden av masseødeleggelsesvåpen. Det ble skrevet om politikk, og veldig konkret om hvordan virkeligheten utspilte seg. En av dikterne på denne tiden påsto at;

«Dikting er ingen PR for virkeligheten-å dikte er et forsøk på å fatte vår verden, fatte og gripe den med ord».

Denne mannen het Jan Erik Vold (f.1939), en av datidens mest innflytelsesrike menn. Han vokste opp i Oslo under krigen og ble drevet av historiens gang til å skrive konkret og virkelighetsnært om verden i form av poesi. Volds verk startet mange debatter og politiske diskusjoner, og etter hans debutår i 1965 fikk han mange beundrere som ble investerte i lyrikken hans om virkelighetsoppfatning. Det som var spesielt med Vold var at han skrev så mangt, alt fra humoristiske dikt, til kritiske dikt om Vietnamkrigen. Og det er nettopp dette vi skal se litt nærmere på nå.

Jan Erik Vold var opptatt av å vise verden slik den var, og ikke gi falske beskrivelser av den. Han ble ofte kalt en «antipoet» da hans radikale dikt ofte medførte kontroversielle tolkninger. For i diktene hans dreide seg enten om noe veldig hverdagslig som kan virke kjedelig og grått, eller om politiske spørsmål som krig, død og vold. Nyttårsdiktet (nærmest en reprise) er et godt eksempel på disse hverdagslige tingene:  

Da vi merket klokken ble tolv

gikk jeg ut på kjøkkenet,

noen av de andre

fulgte etter. Hva snakket vi om?

Husker ikke. Husker

at vi før på kvelden hadde snakket

om å gi ut doruller

med presidentens ansikt på, en verdenseksport-

artikkel. Men på kjøkkenet?

husker ikke husker ikke.

Nyttårsdiktet (nærmest en reprise) handler om en nyttårsfeiring der stemningen virker lite engasjert. Diktet virker nesten som en fortelling som ikke inneholder rim, ikke besjeling og ingen metaforer. Det som er spesielt med diktene til Vold er det at det skimter igjennom at han misliker konseptet om å skrive om hat. Veldig ofte har diktene hans et underliggende tema av kjærlighet til diverse hverdagslige aspekter som livet generelt, det som omgir oss, menneskeheten (spesielt alminneligheten), og spesielt til de du selv finner kjært. Det var også vanlig for kritikerne å omtale diktingen hans som innvendt, jordnær og besinnet. Ofte skrev han også humoristiske dikt om hverdagslige saker og ting, og av og til tok han sjansen til å skjelle ut det dumme i samfunnet med humor. Nyttårsdiktet inneholder denne humoren. Slik en kan se i utdraget over gjør han på en måte narr av hukommelsen sin når han forklarer at han husker ideen om å lansere morsomt toalettpapir, men ikke de ordentlige samtalene som ga mening. Diktene kan virke som om de er i prosa form, og de nedtoner ofte det symbolske.

Diktet hustavle er et politisk basert enn Nyttårsdiktet. Igjen inneholder ikke diktet til Vold fast rytme, en klar inndeling av strofer og verselinjer, og rim, metaforer, kontraster og litterære virkemidler generelt er utelatt. For mange av diktene til Vold var ikke ment å være vanskelige poetiske dikt, og disse diktene viste meningen til Vold om diverse overskrifter. Vold utalte ofte seg selv som en som fokuserer på tilværelsen og dens dilemmaer og væremåter. Og det var nettopp dette som virket som hans røde tråd gjennom karrieren hans. Eksistensialismen drev han til å skrive om politikk, og som vist i utdraget ovenfor, skrev han ofte om Vietnamkrigen. Vietnamkrigen og politikken som omringet den var temaer som stod Vold nært, og i ettertid har han tatt for seg aktuelle politiske hendelser i form av poesi.

Jan Erik Vold har med sin uvanlige diktning hatt stor innflytelse på litteraturen igjennom tidene i Norge. Ikke bare skrev Vold humoristisk om hverdagslige overskrifter, men også om menneskets tilværelse og tilhørighet. Politikk var noe som inspirerte han til å gi sin mening i form av poesi, og modernismen skimter igjennom der han fokuserer på Vietnamkrigen og den konkrete virkeligheten for hva den er/var. Mange fulgte arbeidet hans med stor interesse der de var intrigerte i hans mening, synspunkt og formidling, og ofte ble han sett på som en påminnelse om at dikterne var ordinære borgere i samfunnet, og ikke romantiske genier.  

Tarjei Vesaas

Blogginnlegg Tarjei Vesaas 

Tarjei Vesaas var en norsk forfatter født på Vinje i 1897. Tarjei vokste opp på gård, og foreldrene hans ville at han skulle ta over gården en dag da Tarjei var den førstefødte i familien.  Tarjei derimot, var ikke interessert i gårdsbruk, og gikk heller for en karriere som forfatter. Som 26-åring debuterte han med romanen ”Menneskebonn” i 1923, og etter dette fortsatte Tarjei å skrive romaner, dikt, noveller og skuespill frem til hans død i 1970.

Vesaas skrev både før, under og etter andre verdenskrig. Dette var tider preget av kaotiske tilstander og usikkerhet. Før krigen var det økonomisk og sosial uro, og når krigen kom, ble Norge okkupert av tyskerne. Dette var harde tider, med rasjonering og generell krig rundt omkring. Når freden kom i 1945, var fortsatt spenning knyttet til kald krig og atomtrussel, selv om også det var økonomisk framgang i Norge på denne tiden. Disse tøffe tidene preget også Vesaas, som har skrevet om tilstanden i samfunnet i noen av verkene hans. Blant annet er ”Huset i mørket” fra 1945 en ren allegori over Norge under krigen. En allegori er ”å si noe ved å si noe annet”. 

Vesaas sin skrivestil var preget av modernismen. Modernismen er preget av kommunikasjon, teknikk og generell nåtid. Vesaas tok for seg store eksistensielle spørsmål, som ensomhet, angst og kommunikasjonsvansker, og bygdementalitet sto ofte i fokus. Videre var han en av de første til å skrive moderne lyrikk, lyrikk som ikke var bundet av det tradisjonelle av ”hvordan et dikt burde framstå”. Med det menes at Vesaas skrev dikt i friere form og rytme enn andre forfattere og diktere hadde gjort. Et annen kjennemerke på Vesaas er at han skrev på nynorsk. 

Et eksempel på en Vesaas roman er Kimen fra ”1940”. I denne romanen skriver Vesaas om jakta på en mann som har drept en ung jente. Hele bygda jakter på denne mannen, og det viser seg at bygda er hevngjerrige og aggressive. Det romanen prøver å få frem er å vise hva som skjer når folk ”slår seg sammen” mot andre enkelt-individer som har gjort noe dumt, og ender opp med å falle ned på enkeltindividets nivå. Vesaas prøver altså å få frem at både mennesker på den rette og gale siden kan gjøre noe galt. I denne romanen får vi eksempel på modernismen i praksis da Vesaas skriver om hvordan mekanismer forekommer når noe skjer i et spesielt type samfunn, noe som er et veldig modernistisk tema.

Et annet eksempel på et verk fra Vesaas, er diktet ”Regn i Hiroshima” fra 1947. Det er et dikt som omhandler sekundene før, under og etter at atombomben smalt i Hiroshima. Dette var et dikt veldig relevant til sin tid, da det var atomfrykt og kald krig i årene etter andre verdenskrig. Dette gjør at diktet får et modernistisk preg, da et dagsaktuelt og moderne tema sto i fokus i. Vesaas var som nevnt også kjent for å skrive moderne lyrikk, og det er dette diktet et godt eksempel på. Det er ikke noe fast antall verselinjer i hver strofe, eller noe fast form for rim. Dette viser at Vesaas har skrevet på en mer friere måte enn i tradisjonell diktning, noe som er typisk for den moderne lyrikken. 

Vesaas hadde også angst som tema som en slags gjenganger i verka sine. Dette er både ”Kimen” og ”Regn i Hiroshima” gode eksempler på. I ”Kimen” er angst et tema ved at det illustreres hvor tøft Andreas Vest har det før han kommer i øya, og at han lever i konstant angst etter arbeidsulykken han opplevde. I ”Regn i Hiroshima” er angst et mer overordnet tema, da angsten kan komme frem i leseren når Vesaas viser hva som kan skje hvis en atombombe skjer igjen. Et eksempel på hvordan angsten kan komme frem i diktet, er linjene ”Sløret vart dropar tett i tett, i dropens evige skapnad, uten byrjing eller slutt”. Dette kan kanskje virke som noe overfladisk språkbruk, men jeg tolker det til å være et stikk til hva som skjedde, og hva som eventuelt kan skje igjen. 

For å konkludere var Tarjei Vesaas en veldig markant skikkelse i norsk litteraturhistorie. Han var blant de første som begynte med moderne lyrikk, og han var med på utvikle denne sjangeren videre i hans levetid. Vesaas regnes også for å være blant våre største forfattere på 1900-tallet, med fortjenester som Gyldendals æresgasje fra 1951 og Statens kunstnerlønn fra 1947 som eksempler på hvor stor han egentlig var. Alt i alt er Vesaas en av de viktigste skikkelsene innenfor nyere norsk litteratur. 

Halldis Moren Vesaas

Halldis Moren Vesaas var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider som var født og oppvokst i Trysil på Hedmark. Vesaas har på mange måter hatt en stor innflytelse på nynorsk språk og kultur. Fødselsdatoen til Halldis er 18. november 1907, og allerede som 22 åring debuterte hun med diktsamlinga «Harpe og dolk».

Vesaas har totalt gitt ut åtte diktsamlinger, og seks av disse ble utgitt mellom 1929 og 1947. Følelser og opplevelser i de ulike livsfasene hos kvinner som ungdom, forelskelse, gode og vonde forhold, morsrolle og kvinners perseptiv på livet er de mest sentrale temaene i disse diktsamlingene.

Diktingen til Vesaas er kun en brøkdel av hva hun har utgitt. Barnebøker, en roman, noveller, artikler og biografiske bøker står også på lister over hva Halldis har gitt ut i løpet av hennes 87 år.

Når Vesaas debuterte i 1929 ble dette sett på som en revolusjon. Dette var fordi hun bragte noe helt nytt inn i den norske litteratur. I hennes verk var det nemlig fokus på kvinnen, og ikke mannen.

I diktsamlingen Utvalde dikt som ble gitt ut i 1957 finner vi diktet «ensamflygar». Dette diktet handler hovedsakelig om en fugl som har mistet resten av flokken etter vinden skilte den fra dem. Videre blir vi forklart om noen barn som verken skulle le eller gråte, fordi det var nettopp denne ene fuglen som ble valgt ut av vinden, og nå måtte den klare seg alene.

Man kan tolke dette diktet på veldig mange forskjellige måter. Flokken kan representere et fellesskap, mens den ensomme fuglen kan representere et menneske som er på søket etter frihet. Noen mennesker kjenner en så stor frihetstrang, at de er villige til å gi opp fellesskapet for å kjenne på frihet.

I diktet står det blant andet at det er vinden som har skilt denne ene fuglen fra resten av flokken. Vinden kan være et symbol på behovene noen har for å melde seg ut av et fellesskap, eller kanskje vinden rett og slett symboliserer skjebnen.

I fjerde strofe, de tre første linjene står det:

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyr einsam under stjerner.

I denne strofen befinner fuglen seg i mørke og kalde omgivelser, mens den flyr under stjernehimmelen. På en side kan dette symbolisere tristhet og ensomhet. Samtidig som det på en annen side kan stjernehimmelen symbolisere frihet. For noen vil slike omgivelser gi en følelse av ensomhet og tristhet, men for andre kan dette oppfattes som befriende.

Lykkelege hender som ble utgitt i 1936 og skildrer flere sider ved morsrollen og husarbeid på et poetisk vis. Flere steder er både lykken og harmonien. I tillegg skildrer hun lykken som den er, fremfor ulykkeligheten. Typisk for Vesaas er folkelivsskildringer med fødsel-liv-død, noe vi finner igjen i diktet.

«Tene ved livsens grunnkjelder får dei.
Hendene skaper brød,
deler ut føde ved dekte bord, til svoltne munnar.
Tøy glir igjennom dei, blir til klær
klær glir igjennom dei, blir reine og glatte,
sveiper seg angande kring lemmene våre,
ligg og lyser kvitt over bord og seng.
Flekker og støv og søle kverv under hendene,
dei vil at alt ikring dei skal skine.»

Utdraget er den andre strofen i diktet. I dette utdraget ser vi hvordan morsrollen blir skildret. Dette diktet er et av de mest kjente verkene til Vesaas. Diktet står på nynorsk og er et bra eksempel på hvordan Vesaas skrev på perioden. De tre retningene vi kan plassere Vesaas i er sentrallyrikk, kampdikting og modernistisk dikting. Dette diktet kan vi plassere i sentrallyrisk dikt. Dette er fordi diktet handler om livet, som er et av fire temaer i sentrallyrikken.

                                                                   Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen regnes som en av Norges aller største lyrikere, og var en av de første modernistiske dikterne i Norge. Rolf Jacobsen ble født i Kristiania i 1907, men da han var seks år gammel flyttet familien hans til Solør. Her bodde han helt til han dro tilbake til Oslo for å gå på skole der. Rolf Jacobsen ble tidlig interessert i skriving og diktning. I 1933 ga han ut sin første diktsamling, Jord og jern. Under andre verdenskrig meldte Rolf Jacobsen seg inn i Nasjonal samling, et norsk politisk parti der ideologiene var rettet mot nasjonalsosialisme og fascisme. På bakgrunn av Rolf Jacobsens støtte til tyskerne under krigen ble han ved krigens slutt i 1945 arrestert for landsforræderi .Da han ble løslatt var det vanskelig for han å få arbeid, og familien hans ble i stor grad forsørget av kona Petra. I 1949 fikk Rolf Jacobsen jobb på Gravdahl Bokhandel på Hamar, og flyttet derfor alene hit for å arbeide. Etter en pause med diktskriving på 16 år, ga Rolf Jacobsen ut sin tredje diktsamling, Fjerntog, i 1951. Etter dette fortsatte Rolf Jacobsen å dikte, helt til han døde på Hamar i 1994. Da hadde han til sammen gitt ut hele tretten diktsamlinger.

Rolf Jacobsen ble født to år etter unionen mellom Norge og Sverige fra 1814 ble opphevet. I etterkant av Norges selvstendighet i 1905, opplevde Norge gode tider. Industrien vokste, og vi fikk bedre økonomi. Teknologiske hjelpemidler ga en økt produksjon, og mekanisering førte til lettere og mer effektivt arbeid. I 1914 brøt første verdenskrig ut. Selv om Norge stilte seg nøytrale under krigen, fikk første verdenskrig store konsekvenser også for Norge. som resulterte i arbeidsløshet. I 1939 startet andre verdenskrig, en krig der Norge og nordmenn var involvert. På grunn av Norges deltakelse i andre verdenskrig, var de første åra etter krigen preget av mangel på varer og dårlig økonomi. Men selv om Norge ble hardt rammet av krigen, regnes perioden fra 1945 til 1970 som perioden der den norske velferdsstaten ble utviklet. Det var en stor vekst både i industrien og i økonomien. I etterkrigstiden gikk primærnæringene kraftig tilbake, og industri og tjenesteyting hadde en sterk vekst.

Temaene i Rolf Jacobsens diktning er tydelig preget av tiden han levde i. Et viktig tema i Rolf Jacobsens lyrikk er spenningen mellom natur og teknologien, og mange av diktene hans handler om dette. I Rolf Jacobsens første dikt blir teknologien fremstilt som noe fascinerende og spennende, men i hans senere lyrikk også som negativt for menneskene. Selv om de de fleste diktene til Rolf Jacobsen handlet om moderne forandringer, er flere av diktene også knyttet opp mot temaer som mennesker og fred.

Rolf Jacobsen er en typisk modernistisk dikter. Diktene hans hadde ikke fast rim og rytme, og han skrev heller ikke om temaer som er typisk poetiske. Typiske trekk ved Rolf Jacobsens diktning er en slags oppramsing av setninger og ord som ikke henger helt sammen. Han bruker også det litterære virkemiddelet gjentakelse i flere av sine dikt. Bruken av besjeling får diktene hans til å virke levende og mystiske. Rolf Jacobsen tar også i bruk symboler i diktningen sin.

 I utdraget fra  Rolf Jacobsens dikt Landskap med gravemaskiner er tematikken tydelig knyttet opp mot modernisering og ny teknologi i samfunnet. Diktet skildrer hvordan moderne teknologi ødelegger naturen. Diktet er et typisk modernistisk dikt, og har ingen rim eller rytme. Det har heller ingen fast form. Diktet er bygget opp av fem strofer med ulikt antall verselinjer. Verselinjene har også ulik lengde, og noen er skrevet som spørsmål. I utdraget fra Landskap med gravemaskiner er det brukt flere litterære virkemidler. Rolf Jacobsen tar i bruk besjeling når han skriver at gravemaskinene spiser av skogene hans, og at de har hoder uten øyne.  Han sammenligner også gravemaskinene med pelikaner. Pelikanene har tynne, lange halser akkurat som gravemaskinene, og nebb som kan sammenliknes med gravemaskinenes grabber. Pelikanene og gravemaskinene likner hverandre rent fysisk. Sammenlikningen ender opp i en kontrast der de dumme gravemaskinene som bare eter og spytter ut er et slags helvete for de kloke pelikanene.

 

Utdraget fra Rolf Jacobsens dikt signaler er typisk modernistisk dikt. På samme måte som Landskap med gravemaskiner tar dette diktet også for seg moderne oppfinnelser. Diktet skildrer en by der der man blant annet kan høre natt-trikkens sang og lyder fra høye hus. I slutten av diktet skildres det hvordan personen i diktet går ensom og uten håp og hører sine egne klaprende fottrinn. Temaet i signaler kan være ensomhet og fremmedfølelse. Personen føler seg ensom i byen med alle de menneskeskapte tingene, og fremmed i den moderne byen. Selv om diktet legger vekt på negative sider med det moderne samfunnet, fremstilles også den teknologiske byen som noe fasinerende og positivt.

Signaler har ikke noe fast mønster og en rotete inndeling. Diktet består av seks strofer med varierende lengde. Verselinjene har også ulik lengde, og noen verselinjer består bare av ufullstendige setninger. Diktet har ingen tydelig rytme eller bruk av rim, noe som kjennetegner modernistiske dikt.

Det blir brukt flere litterære virkemidler i diktet. Et eksempel på besjeling er når Rolf Jacobsen skriver at byen har jagende pulsslag. I utdraget fremstilles også natt-trikken som et levende vesen ved at det har en døvende sang. Trikken virker som en del av naturen og noe naturlig. Besjelingen kan kanskje få frem at den teknologiske utviklingen er helt naturlig. På en annen side vet vi at trikker ikke kan synge, og besjelingen kan derfor virke som en kontrast mellom naturen og de menneskeskapte maskinene.

Den norske journalisten og lyrikeren Rolf Jacobsen regnes som en av de aller første modernistiske dikterne i Norge. Diktsamlingen hans Jord og jern ble omtalt som en stemme for en ny tid, da den brøt med tradisjonelle dikt både med tanke på form og innhold.

Rolf Jacobsens nye måte å skrive på har gitt inspirasjon til flere modernistiske lyrikere i Norge, og tekstene hans var med på å starte en modernistisk litteraturstil i Norge. I tillegg til å gi inspirasjon til andre diktere, kan Rolf Jacobsen også hatt betydning for hvordan nordmenn ser på samfunnet og modernisering. Ved å stille seg kritisk til ny teknologi og industri gjennom tekstene sine, fikk Rolf Jacobsen flere mennesker til å tenke over moderniseringen og hva denne hadde å si for samfunnet.