Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen er en norsk lyriker og en norsk journalist som levde fra 1907-1994. Dette vil si at forfatteren levde i 2. Verdenskrig og etterkrigstiden. 2. Verdenskrig satte sterke spor og litteraturen i de første tiårene etter krigen var skrevet i skyggen av trusselen. Det var allerede spor av modernismen av norsk litteratur i 1890-årene og den ble etter hvert sterk i Norge. Stilretningen gikk ut på å bryte med det tradisjonelle og eksperimentere med nye uttrykksformer.  2. verdenskrig og modernismen påvirket forfattere og lyrikere i skrivingen sin. Flere begynte å skrive modernistisk og skrev om et politisk budskap, deriblant Rolf Jacobsen. 

 Rolf Jacobsen er en av de store modernistiske lyrikerne i vårt århundre og var en av de første her i landet som uttrykte storbymenneskets livsfølelse og viste oss også de skremmende sidene ved det moderne samfunnet. Som ung bodde Rolf Jacobsen på hybel mens han redigerte skoleaviser, drev amatørteater, stiftet akademisk sangkor og forlovet seg i stedet for å studere. Han vokste opp på Flisa og arbeidet der etter endt utdanning som journalist og 1941 ble han redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. I 1932 sendte Rolf Jacobsen inn sin første diktsamling til Gyldendal. Han fikk beskjed om at diktsamlingen skulle komme ut året etter og fikk det endelige navnet Jord og Jern. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og Jern ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling. I 1961 fikk Jacobsen jobb i Hamar Stiftstiende og familien flyttet til Skappelsgate i Hamar, hvor han også ble boende livet ut.

Rolf Jacobsen skrev mange dikt bla. om det moderne samfunnet og storbymenneskets livsfølelse. Gjennom hele forfatterlivet hans viste han en særegen evne til å gi det moderne samfunnet et dikterisk uttrykk. Med samlingen ”Hemmelige liv” fikk Rolf Jacobsen sitt andre dikteriske gjennombrudd. Samlingen inneholder hans kanskje aller mest kjente dikt Landskap med gravmaskiner.

LANDSKAP MED GRAVEMASKINER

De spiser av skogene mine.

Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.

Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder

uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft

og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,

for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.

Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke

pelikaner?

De har blindede øyner og lenker om føttene.

De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene

om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust

og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

Landskap med gravmaskiner er et kjent og et typisk Jacobsen-dikt. Det handler om den teknologiske utviklingen og konsekvensene av dette for naturen. Rolf Jacobsen har hele livet vært fasinert av forholdet mellom natur og teknologi og ser på utviklingen med en grunnleggende uro. Tema i diktet kan være naturvern, teknologiske utviklingen og miljøet. Motivet er at den nye teknologien ødelegger den opprinnelige naturen.

I forhold til komposisjon er det et moderne dikt med fast rytme og mønster helt uten rim. Diktet består av seks strofer med ulikt antall vers i hver strofe. Strofedelingen følger likevel et visst mønster ved at strofe 1, 3 og 5 er alle på fire linjer.

Det er flere eksempler på språklige virkemidler i dette diktet. Det er både besjeling, gjentakelse, symbol og kontrast. Skildringen av de seks gravmaskinene gjennom hele diktet fremtrer som at de er levende. For eksempel står det i diktet at ”seks gravmaskiner kom og spiste av skogene mine”. Hvor da gravmaskinene får menneskelige egenskaper, som er eksempel på besjeling. Gravmaskinene kan være et symbol på vadefugler ved at de kan ligne på gravmaskiner, fordi de har en tynn hals og store nebb hvor de samler mat. Det er også flere gjentakelser i diktet, for eksempel ”de” og ”spytter ut”.

I slutten av diktet er det et eksempel på kontrast hvor det på den ene siden er det naturlige landskapet med sol, marken og skyer og hvor blåklokkene blir byttet ut med asfalt, skyer med eksos og sol med projektører.

Et annet kjent dikt skrevet av Rolf Jacobsen er Signaler som er med i debutsamlingen hans Jord og jern fra 1933.

Det er ikke
bilhjulets smatt over regnvåt asfalt
som er byens signaler.

Det er ikke 
melkevognenes gniss mot fortaugskanten
i overskyede morgener. Pilende tog.

Det er ikke
lysreklamenes stille flam-flam
over de levende elver
eller buelampenes glitrende
perlebånd.

Ikke glassets klirr
i store larmende restauranter.
Dampskibenes rå tut på havnen,
to korte og et langt, to korte og et langt.

Det er ikke natt-trikkens
døvende sang mot gater du ikke kjenner.
Saksofonen i femte etasje.

Nei -
Byens signaler,
byens jagende pulsslag
vil du fornemme en natt:-
den natt
du første gang
går ensom og uten håp, -
stige som gjaldende hån bak dig
fra gatenes sten:
- Dine egne klaprende fottrinn

Signaler er et modernistisk dikt hvor motivet er en vanlig by der en kan se og høre mange moderne oppfinnelser. Diktet handler om en person som føler seg ensom og fremmed grunnet alle de moderne elementene i byen. I diktet blir det skrevet om hva som ikke er byens signaler og hva som er byens signaler. For eksempel biler, melkevogner og pilende tog er ikke byens signaler, men det som virkelig er byens signaler er ens egne fottrinn. Temaet i diktet er fremmedfølelse, teknologi og ensomhet.

I forhold til komposisjon består diktet av seks strofer hvor hver strofe har varierende lengde. Det er ikke noe fast oppbygning og diktet kan fremstå rotete. Signaler har ingen fast rytme eller bruk av rim. Ved at diktet er urytmiske oppbygningen kan gi et inntrykk av disharmoni. I forhold til oppbygningen er de første fem strofene korte som handler om hva byens signaler ikke er, mens siste strofe som handler om hva byens signaler er har hele ti vers. Dette understreker kontrasten mellom hva byens signaler ikke er og hva de er.

Når det kommer til språklige virkemidler er det bruk av besjeling og gjentakelser i diktet. Besjeling er det flere eksempler på i forhold til menneskeskapte maskiner, bla ”pilende tog” og ”natt-rikkens døvende sang”. Transportmidlene fremstilles som levende vesener som kan både pile og synge. Gjentakelse av ord er det også, for eksempel ”signaler” og ”det er ikke”.

Rolf Jacobsen har stor betydning for norsk litteraturhistorie. Han var en av de første i Norge som uttrykte storbymenneskets livsfølelse og viste de skremmende sidene ved det moderne samfunnet. Jacobsen mente vi både skulle være fasinert, men også skeptiske til den teknologiske utviklingen. Han fikk leserne til å tenke og undre seg gjennom hans lyrikk.