Jan Erik Vold

Modernisme og tradisjonalisme historisk bakgrunn:

Den modernistiske retningen ble sterk i Norge. Både den modernistiske og den tradisjonelle litteraturen kan ha et politisk budskap og et ønske om å endre en problematisk verden. I modernismen gjaldt den tanken om at individet er isolert, ensom, uten identitet, osv. Den modernistiske og tradisjonelle litteraturen formidler store endringer og utfordringer i etterkrigssamfunnet. Krig og trusler fikk verden til å holde pusten mange ganger. Litteraturen i de første tiårene etter krigen var skrevet i skyggen av trusler.

Andre verdenskrig og den kalde krigen var grunnen til at Norge ble med i den internasjonale forsvarsorganisasjonen NATO i 1949. Det var en sterk positiv utvikling i Norge. Mot slutten av 1960-årene ble den første oljen på norsk sokkel pumpet opp, og da ble det god oljeøkonomi og god planlegging på de fleste felt innenfor velferds- og trygdesystemet. Likestilling mellom kjønnene og økt toleranse for ulike kulturer og ulike seksuelle legninger, førte til en høy gra av individuell frihet. Støtteordningen ga også vekst i antall studenter. Store deler av studentgrupper opponerte mot Vietnamkrigen. Denne krigen ble en symbolsak som splittet både Norge og Europa. Krigen startet først og fremst som en kolonikrig, men ble snart en krig mot kommunisme. En gruppe blant de radikale ble ganske ekstreme kommunister. Den sterke følelsen av ideologisk og politisk samhold fra årene etter krigen var erstattet av tilhørighet til mange mindre ideologiske grupperinger.

Jan Erik Vold

Jan Erik vold ble født 28.oktober 1939 i Oslo. Han er en av de mest innflytelsesrike lyrikere i sin generasjon. Han er kjent for sitt samfunnsengasjement og sine dikt om blant annet loff, skøytesport, Bislett stadion og trikken i Oslo. Han har bidratt til å forandre diktsjangeren i norsk litteratur siden han debuterte i 1965 med diktsamlingen mellom speil og speil.

Jan Erik Vold er en av de viktigste modernistiske dikterne i Norge. Han innførte mer hverdagslig språk i diktformen og ville at lyrikken skulle være mer virkelighetsnær enn den tidligere hadde vært. Volds dikt spenner over flere diktsjangere, blant annet konkretisme, haikudikt og nonsensdikt.

Etter han besto eksamen reiste Vold ut i verden for å arbeide på norske skip i utlandet. Dette medførte at han fikk interesse for amerikansk jazz, noe han har brukt som inspirasjon til diktene sine i ettertid.

Dikt 1:

Jeg vil holde en tale
for de tykke og de smale - nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i
og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden og utminert
alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund - hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt - mulig
det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide menneske du treffer
om han liker loff.
Vent så bare
på svaret.
(Eller spør meg!)

«Tale for loffen» består av en enkelt strofe, som består av 28 verselinjer av ulik lengde. Diktet har ingen tydelig rytme eller rim bortsett fra i de to første versene. En slik uregelmessig oppbygning er typisk for modernistiske dikt.

Diktet har tre deler: en innledning der formålet blir forklart «Jeg vil holde en tale» (om loffen), en hoveddel, der loffen blir beskrevet, og en avslutning som kommer med en konklusjon («man blir blid/av å spise loff).

Diktet har ingen fast komposisjon, og dermed kan vi ikke vite hvordan det vil fortsette.

Diktet har en kontrast til det tradisjonelle. «jeg vil holde en tale for de tykke og de smale-nei» her er det enderim som gir rytme: «tale» og «smale». Delen er altså bygd opp på en tradisjonalistisk måte, i motsetning til resten av diktet, som er uregelmessig og modernistisk.

Innholdet er også forskjellig. I resten av diktet hyller han loffen som en kilde til glede, «de tykke og de smale». Tittelen «Tale for loffen» kan tenkes som at diktet handler om at man blir tykk av loff. ordet «nei» står i etterkant, og det er et ord man leger ekstra vekt på.

Det etablerte synet i samfunnet er at loff er noe usunt som man bør unngå å spise, men Vold kommer med et kontroversielt synspunkt om at det kan være bra å spise loff likevel.

Ulik lengde på verselinjene

Verselinjene varierer gjennom hele diktet. De er kortest i innledningen og avslutningen, og lengst i hoveddelen.

Dikt 2:

Enkel språklære

Returnere

betyr: å sende

tilbake. Å returnere en pakke betyr

å sende pakken

tilbake til der

den kom

ifra. Å returnere et menneske betyr å sende

vedkommende tilbake

til det land denne person

kom ifra. Nathan Eshete, 7 år gammel, født på

Stord, har aldri

vært i Etiopia. Å sende

Nathan ut av Norge

heter ikke å

returnere.

Det heter: å deportere.

Hovedpersonen i dette diktet er Nathan Esthete på 7 år, født på Stord, men har bakgrunn fra Etiopia. Forfatteren prøver å få Norge til å forstå at det ikke er like enkelt å sende en pakke tilbake dit den kom fra, som det er å sende et menneske tilbake dit det kom fra. Dette diktet skal få leseren til å utvikle følelser, tanker og meninger.

Noen av versene i dette diktet er delt opp slik at versene og strofene henger sammen, dette gir leseren frihet og pusterom til å tenke selv.

Diktet er preget av gjentakelser. Vold bruker ordet «returnere» i flere sammenhenger. Han bruker også ordet «sende». Dette får leseren til å tenke seg om disse ordene og budskapet blir enda sterkere.

Jan Erik Vold er en norsk lyriker, litteraturkritiker og samfunnsdebattant. Han har bidratt til å forandre lyrikken i norsk litteratur med mer hverdagslig språk og virkelighetsnær tilnærming. Han tok tidlig til seg de nye skrivemåtene og kan derfor ansees for å være modernist.