Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen regnes som en av Norges aller største lyrikere, og var en av de første modernistiske dikterne i Norge. Rolf Jacobsen ble født i Kristiania i 1907, men da han var seks år gammel flyttet familien hans til Solør. Her bodde han helt til han dro tilbake til Oslo for å gå på skole der. Rolf Jacobsen ble tidlig interessert i skriving og diktning. I 1933 ga han ut sin første diktsamling, Jord og jern. Under andre verdenskrig meldte Rolf Jacobsen seg inn i Nasjonal samling, et norsk politisk parti der ideologiene var rettet mot nasjonalsosialisme og fascisme. På bakgrunn av Rolf Jacobsens støtte til tyskerne under krigen ble han ved krigens slutt i 1945 arrestert for landsforræderi .Da han ble løslatt var det vanskelig for han å få arbeid, og familien hans ble i stor grad forsørget av kona Petra. I 1949 fikk Rolf Jacobsen jobb på Gravdahl Bokhandel på Hamar, og flyttet derfor alene hit for å arbeide. Etter en pause med diktskriving på 16 år, ga Rolf Jacobsen ut sin tredje diktsamling, Fjerntog, i 1951. Etter dette fortsatte Rolf Jacobsen å dikte, helt til han døde på Hamar i 1994. Da hadde han til sammen gitt ut hele tretten diktsamlinger.

Rolf Jacobsen ble født to år etter unionen mellom Norge og Sverige fra 1814 ble opphevet. I etterkant av Norges selvstendighet i 1905, opplevde Norge gode tider. Industrien vokste, og vi fikk bedre økonomi. Teknologiske hjelpemidler ga en økt produksjon, og mekanisering førte til lettere og mer effektivt arbeid. I 1914 brøt første verdenskrig ut. Selv om Norge stilte seg nøytrale under krigen, fikk første verdenskrig store konsekvenser også for Norge. som resulterte i arbeidsløshet. I 1939 startet andre verdenskrig, en krig der Norge og nordmenn var involvert. På grunn av Norges deltakelse i andre verdenskrig, var de første åra etter krigen preget av mangel på varer og dårlig økonomi. Men selv om Norge ble hardt rammet av krigen, regnes perioden fra 1945 til 1970 som perioden der den norske velferdsstaten ble utviklet. Det var en stor vekst både i industrien og i økonomien. I etterkrigstiden gikk primærnæringene kraftig tilbake, og industri og tjenesteyting hadde en sterk vekst.

Temaene i Rolf Jacobsens diktning er tydelig preget av tiden han levde i. Et viktig tema i Rolf Jacobsens lyrikk er spenningen mellom natur og teknologien, og mange av diktene hans handler om dette. I Rolf Jacobsens første dikt blir teknologien fremstilt som noe fascinerende og spennende, men i hans senere lyrikk også som negativt for menneskene. Selv om de de fleste diktene til Rolf Jacobsen handlet om moderne forandringer, er flere av diktene også knyttet opp mot temaer som mennesker og fred.

Rolf Jacobsen er en typisk modernistisk dikter. Diktene hans hadde ikke fast rim og rytme, og han skrev heller ikke om temaer som er typisk poetiske. Typiske trekk ved Rolf Jacobsens diktning er en slags oppramsing av setninger og ord som ikke henger helt sammen. Han bruker også det litterære virkemiddelet gjentakelse i flere av sine dikt. Bruken av besjeling får diktene hans til å virke levende og mystiske. Rolf Jacobsen tar også i bruk symboler i diktningen sin.

 I utdraget fra  Rolf Jacobsens dikt Landskap med gravemaskiner er tematikken tydelig knyttet opp mot modernisering og ny teknologi i samfunnet. Diktet skildrer hvordan moderne teknologi ødelegger naturen. Diktet er et typisk modernistisk dikt, og har ingen rim eller rytme. Det har heller ingen fast form. Diktet er bygget opp av fem strofer med ulikt antall verselinjer. Verselinjene har også ulik lengde, og noen er skrevet som spørsmål. I utdraget fra Landskap med gravemaskiner er det brukt flere litterære virkemidler. Rolf Jacobsen tar i bruk besjeling når han skriver at gravemaskinene spiser av skogene hans, og at de har hoder uten øyne.  Han sammenligner også gravemaskinene med pelikaner. Pelikanene har tynne, lange halser akkurat som gravemaskinene, og nebb som kan sammenliknes med gravemaskinenes grabber. Pelikanene og gravemaskinene likner hverandre rent fysisk. Sammenlikningen ender opp i en kontrast der de dumme gravemaskinene som bare eter og spytter ut er et slags helvete for de kloke pelikanene.

 

Utdraget fra Rolf Jacobsens dikt signaler er typisk modernistisk dikt. På samme måte som Landskap med gravemaskiner tar dette diktet også for seg moderne oppfinnelser. Diktet skildrer en by der der man blant annet kan høre natt-trikkens sang og lyder fra høye hus. I slutten av diktet skildres det hvordan personen i diktet går ensom og uten håp og hører sine egne klaprende fottrinn. Temaet i signaler kan være ensomhet og fremmedfølelse. Personen føler seg ensom i byen med alle de menneskeskapte tingene, og fremmed i den moderne byen. Selv om diktet legger vekt på negative sider med det moderne samfunnet, fremstilles også den teknologiske byen som noe fasinerende og positivt.

Signaler har ikke noe fast mønster og en rotete inndeling. Diktet består av seks strofer med varierende lengde. Verselinjene har også ulik lengde, og noen verselinjer består bare av ufullstendige setninger. Diktet har ingen tydelig rytme eller bruk av rim, noe som kjennetegner modernistiske dikt.

Det blir brukt flere litterære virkemidler i diktet. Et eksempel på besjeling er når Rolf Jacobsen skriver at byen har jagende pulsslag. I utdraget fremstilles også natt-trikken som et levende vesen ved at det har en døvende sang. Trikken virker som en del av naturen og noe naturlig. Besjelingen kan kanskje få frem at den teknologiske utviklingen er helt naturlig. På en annen side vet vi at trikker ikke kan synge, og besjelingen kan derfor virke som en kontrast mellom naturen og de menneskeskapte maskinene.

Den norske journalisten og lyrikeren Rolf Jacobsen regnes som en av de aller første modernistiske dikterne i Norge. Diktsamlingen hans Jord og jern ble omtalt som en stemme for en ny tid, da den brøt med tradisjonelle dikt både med tanke på form og innhold.

Rolf Jacobsens nye måte å skrive på har gitt inspirasjon til flere modernistiske lyrikere i Norge, og tekstene hans var med på å starte en modernistisk litteraturstil i Norge. I tillegg til å gi inspirasjon til andre diktere, kan Rolf Jacobsen også hatt betydning for hvordan nordmenn ser på samfunnet og modernisering. Ved å stille seg kritisk til ny teknologi og industri gjennom tekstene sine, fikk Rolf Jacobsen flere mennesker til å tenke over moderniseringen og hva denne hadde å si for samfunnet.