Rolf Jacobsen - TIlbake til live??

Tiden han levde i var preget først av mye urovekkelse og nød i landet. Når første verdenskrig bryter ut, er Rolf bare 14 år. Trolig ble ikke store deler av Norge påvirket under den første krigen. Mellomkrigstiden kommer og igjen skjer det stort hos befolkningen i Norge hvor det er stor misnøye i landet. Dette gjelder både for byfolka og bøndene. Ettersom at folk slet med å få tak i varene de trengte, ble det mye igjen for bøndene som de ikke klarte å videreselge til byfolkene. Dermed blir alle påvirket.

I tillegg til at som skjedde historisk i landet, er det mye som skjer i litteraturen. Helt fra 1900-tallet, noen år før Jacobsens fødsel, kan man si var starten på en ny litterær epoke, nyrealismen. Mange er enige om at denne epoken varte til rundt 1950 (Estimert). Men det var slik at dette ikke var den eneste epoken i denne perioden. Vi hadde også «modernismen». Modernismen var parallelt med nyrealismen. Modernismens hovedfokus var det å få ut den indre sannheten. Man kunne ikke beskrive dette objektivt, ettersom at alle har ulike meninger om sannheten. Modernismen vridde om på det hele med tradisjonell skriving. «Tankestrøm». Et begrep som handlet om å skrive ned av det man følte, noe som var ganske nytt. Under denne perioden vokste det opp et par skrivere. Slik som: Sigrid Undset, Olav Dunn og Kristoffer Uppdal.

Rolf Jacobsen. Kjent som en av våre største lyrikere vi har hatt gjennom tidene. Ikke bare stor i Norge, Norden men har også påvirket andre stoler deler av kloden med det han skrev, ettersom han er den mest oversatte lyrikeren. Til i dag, er navnet hans like relevant som alltid. Og man kan si at diktingene har påvirket mange av dagens skrivere. Født i 1907, bodde han først i Kristiania, dagens Oslo. Det står at Rolf levde et vanlig liv, gikk på skole og fullførte sine studier. Som 26-åring debuterte Rolf med «Jord og Jern». Etter hvert interesserte han seg i politikkens verden og samfunnet hans og valgte å bli med i Åsnes Arbeiderparti. Dette endte mørkt ved at han måtte sone over 3 år i fengsel. Gjennom den tiden, hadde han ikke glemt hvordan det var å skrive, og det tok ikke lang tid før han kom ut med mer, som for eksempel: «Fjerntog», «Hemmelig liv», og videre med diktsamlingen «Brev til lyset».

«Landskap med gravemaskiner»

Dette diktet kom ut inni en samling kalt «Hemmelig liv». Diktsamlingen kom ut i 1954. Mange vil mene at dette er en av, om ikke det beste diktet Rolf Jacobsen har kommet med. Ettersom at dette kom ut etter krigen, var det nå muligheter for å frigjøre seg selv og skrive mer fritt. Uten å ha frykten til å bli forfulgt.

Tema og motiv i diktet. Tittelen alene her sier allerede mye om hva dette diktet handler om. Vi får et lite innblikk om hva Jacobsen vil vise oss. Diktet handler om miljøvern. Om hvordan gravemaskiner og andre mer avanserte teknologiske ressurser ødelegger skogene. Ved det erstatter de den dyrebare naturen med annet kunstig. Og slike former for teknologi, hører ikke godt hjemme i naturen. Dessverre er det slik teknologi som tar over enorme deler av kloden, uten at man kanskje ikke tenker så mye over det. Som det ble nevnt ista, er det lite objektivitet i modernistiske tekster. Men kan man si at dette er et objektivt dikt? Er det slik at alle i verden mener at gravemaskiner ødelegger kloden? Igjen, er det ikke alle som deler lik sannhet. Dette er selvfølgelig et tema som gjelder for alle over hele verdenen.

Komposisjonen i diktet er nokså annerledes enn det folk var vant til. Dette gjør diktet til et modernistisk dikt. Diktet har til sammen 6 strofer, og strofene er ikke like lange. 4 verslinjer, så til 2, så til 4, så til 2, og til 4 igjen. Avsluttes med en verslinje til slutt. Som sagt, et modernistisk dikt, gjennom ved at han for eksempel ikke bruker særlig mye rim.

Språklige virkemidler

Mye besjeling i diktet, ved at Jacobsen gir liv til gravemaskinene. «De spiser av skogene mine», «De har blindede øyner». Videre kan vi også finne små tegn til gjentakelser. «De eter og spytter ut, spytter ut og eter». Slik besjeling blir brukt for å understreke poenget.

Til slutt er det kanskje ikke gravemaskinene som ødelegger kloden, men vi mennesker som lever på den.

Rulle rundt

2 diktsamlinger. Her kan man også se i tittelen en form for kontrast. Naturen på den ene siden og byen på den andre. Det kommer frem i diktet. I diktet hyller han teknologien som har gjort det mye enklere for folk å leve. Han mener at teknologien har gjort oss lykkeligere.

Komposisjon

Diktet har en strofe – alt i ett. I denne strofen er det 18 verslinjer.

Språklige virkemidler

Igjen blir gjentakelse brukt, spesielt på enden av diktet. «Rulle rundt og rundt og rundt, osv, osv.» Ordet «fort» blir også gjentatt mye.