Tarjei Vesaas

Vesaas var aktiv som forfatter på 1900-tallet. Han var særlig aktiv fra midten av mellomkrigstida, fram til slutten av 60-tallet. Det skjedde mye opp igjennom tiden Vesaas var aktiv. Han begynte i mellomkrigstida, en tid preget av optimisme og dype kriser, fortsatte gjennom andre verdenskrig, og endte i etterkrigstida, hvor Norge opplevde en vekst på nesten alle områder i samfunnslivet.

Tarjei Vesaas ble født på Vesaas gård i Vinje 20. august 1897. Han hadde to yngre brødre, og var dermed odelsgutt. Vesaas ville derimot heller skrive. Han begynte å skrive skisser, dikt og artikler for lokale aviser i 1920, etter et år på Voss folkehøgskule og avtjening av verneplikten som gardist. Første gang han prøvde å sende en tekst til et forlag ble han refusert. Dette var i 1921. Verkene hans ble refusert flere ganger før han endelig fikk publisert sin første roman, Menneskebonn, i 1923. I 1934 giftet han seg med Halldis Moren, som også er en kjent norsk forfatter. Sammen fikk de to barn. Vesaas gikk bort 15. mars 1970, men også etter hans død ble det fortsatt publisert diktning.

Vesaas skrev i både realistisk og modernistisk stil ulike opp igjennom sin forfatterkarriere. Han skrev også på nynorsk. Kimen, fra 1940 ble et av hans største verker. Denne romanen formidler den tidas krigsatmosfære i en allegorisk form. Det vil si at det brukes et knapt språk med enkle, korte setninger. Vesaas brukte gjerne enkeltstående ord og setningsfragmenter, og fant ut at det var dette prosaspråket han skulle skrive i. Noe annet som er typisk med romanene hans er at de er symbolske. Det vil si at handlinga kan være helt utenfor temaet han ønsket å ta opp, men at det ligger mellom linjene. Her er et utdrag fra Kimen:

Kimen handler om et fåtall mennesker som bor i harmoni i et enkelt og jordnært miljø. Denne harmonien setter derimot i ubalanse når en psykisk ustabil fremmed, Andreas ankommer øya. Temaet i romanen er massepsykologi og ansvar. Romanens budskap er at krigen er menneskenes fellesskyld og at den må ende fordi «Villskap kan ikkje tolast!». Et drap rettferdiggjør ikke et nytt drap.

Romanen er delt i to, hvor hver del har 19 kapitler. Som sagt skriver han på en allegorisk måte, hvor setningene er korte. Enkeltstående ord brukes også hyppig. «Samanstuping. Brannrestar. Død. Fortæring». Det brukes også en del litterære virkemidler og symbolikk. Blant annet virker det som at hovedpersonen, Andreas, er et symbol på et slags håp om balanse etter første verdenskrig, i sin søken etter fred. Men så viser det seg senere at det skal dukke opp en ny ubalanse, eller «krig» og at det er han selv som skaper denne ubalansen. Andre verdenskrig nevnes aldri i denne novellen, men vi skjønner at det er dette det dreier seg om ved å lese mellom linjene og tolke symbolikken.

Et annet verk er diktet Bodskap. Diktet handler om en person som kaller på noen. Temaet i diktet er kjærlighet og lengsel, og budskapet er at man aldri vil glemme noen man har elsket. Diktet er bygd opp av fire strofer med 5 verselinjer. Det er verken rim eller rytme i diktet, noe som tyder på at det er skrevet i en modernistisk stil. Vi ser også her at han bruker allegorisk prosaspråk. Her er også de litterære virkemidlene med framtredende. Han bruker blant annet metaforer. «Namnet ditt på leppene mine – der du sjølv skalv fort, underleg, einging» kan for eksempel være en metafor for et kyss. Han bruker også besjeling, ved at han skriver «…at du med glede og ve er gjøymd i eit hjarta».

Vesaas var altså en stor forfatter og lyriker, som har satt sine spor i den norske litteraturhistorien. Han var blant annet en av relativt få som skrev på nynorsk, i tillegg til at han ble såpass populær som han ble.  Hans allegoriske stil og symbolske skildringer er også å finne igjen i nyere litteratur. Alt i alt har Vesaas hatt stor betydning for den norske litteraturhistorien og forfattere og fremtidige forfattere vil fortsatt kunne hente inspirasjon fra hans verker til den dag i dag.