Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen var en av Norges viktigste lyriker, født 1907 og døde i 1994. Jacobsen ble født i Kristiania, men han og familien flyttet seinere til Flisa i Solør. Det er her han vokste opp før han flyttet tilbake til Kristiania for videre skolegang. Etter sin skolegang i Kristiania og sin debut diktsamling Jord og Jern (1933) flyttet han tilbake til Flisa, hvor han var aktiv i Åsnes Arbeiderparti. Da krigen kom meldte han seg ut av Arbeiderpartiet, og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Etter krigen ble han straffedømt til tre og et halvt års straffearbeid, og løslatt i 1947. Et par år etter soningen fikk Jacobsen jobb i en bokhandel på Hamar. Men det var ikke før i 1951 han utga sin tredje diktsamling, Fjerntog. 3 år seinere skulle det store gjennombruddet komme for Jacobsen med diktsamlingen Hemmelig liv. I 1960 fikk han kritikerprisen for Brev til lyset, og i 1961 fikk han jobb son journalist og nattredaktør i Hamar stiftelsen. Jacobsen ga ut 12 diktsamlinger i sitt forfatterskap, og døde på Hamar i 1994.

Rolf Jacobsen startet i mellomkrigstiden å skrive modernistisk, hvor han debuterte med diktsamlingen Jord og jerni 1933. Han ga ut bare et verk til, Vrimmel(1935), før han tok en pause med utgivelsene. Dette var en periode hvor Norge var preget av en slags politisk uenighet, og dette preges litteraturen av. Litteraturen på denne tiden er både modernistisk og tradisjonell, og kunne ha et politisk budskap og et ønske om endringer i etterkrigssamfunnet. Dette kan vi få et inntrykk av i Jacobsens diktning, med preg fra byliv og landsbygd.

Diktningen til Jacobsen er modernistisk. Det grunnleggende i den modernistiske litteraturen er oppfatningen av at tilværelsen er meningsløs. Det samme gjelder det ubevisste sjeleliv, altså at individet er isolert, fremmed og uten kjerne og identitet. Disse tankene gjenspeiler seg i forfatternes litteratur, også da Rolf Jacobsen. Her er to utdrag fra Jacobsens diktsamling.

Diktet Lyktestolpen, fra diktsamlingen Hemmelig liv1954, vil jeg si handler om ensomhet og fremmedfølelse. Han illustrerer dette med lyktestolpen og brostenen. Selv om det er mange lyktestolper etter hverandre, er det et mellomrom til neste lyktestolpe. Det samme er det med mennesker i en by, det er mange av dem og det er et mellomrom til hvert enkelt menneske også. Jeg tolker også det slik at brostenen er et bilde på alle de som måtte flykte fra sine hjemland, og bosetter seg et annet sted og ikke helt klarer å komme inn i samfunnet, og føle ekstra på fremmedfølelsen.  Lyset fra lyktestolpen beskytter brostenen fra det onde mørket, dette kan være på samme måtte som at noen beskyttet flyktningene og da kanskje spesielt jødene under andre verdenskrig. 

Diktet er bygget opp på en fri strofisk form, der Jacobsen har to strofer. Første strofen er bygget opp med fire verselinjer, mens den andre strofen er bygget opp av to verselinjer. Diktet er også symboltungt, der lyktestolpen symboliser ensomhet, brosten symboliserer fremmedfølelse og lyset fra lyktestolpen symboliserer beskyttelse fra mørket for brostenen. 

Diktet Rulle rundt, fra Pusteøvelser 1975, vil jeg si handler om det moderne bysamfunnet. Motivet i diktet er en moderne by med mennesker som kjører rundt i biler og tilfredsstiller seg selv. Det selvopptatte mennesket tar mindre vare på de eldre, og samtidig må barna passe på seg selv. Hurtig tilfredstillelse er retningen mennesket velger, og de glemmer fort. De handler mer automatisk, men til sin egen vinning.

Temaet i diktet er at det moderne samfunnet gjør mennesket mer umenneskelige. Og budskapet kan være at vi ikke må glemme hva som er viktig i livet, familien er viktig og vi kan ikke la de eldre bare dø og barna kan ikke bare passe på seg selv.

Det er flere virkemidler i diktet, blant annet kontrast og gjentagelse. Kontrasten i diktet er mellom barn og eldre, det er også en kontrast mellom før og nå, før så kjente folk hverandre, men nå så kjenner ingen hverandre. «Rulle rundt» blir gjentatt flere ganger, vi får som inntrykk av at livet bar går rundt og rundt uten spesielle hindringer. Diktet har ikke en fast for og rytme, og heller ingen faste rim. Dette er dermed ikke et tradisjonelt dikt.

Rolf Jacobsen er ikke bare viktig for norsk litteratur, men også i verden. Han regnes som den viktigste lyrikeren i Norge. Og med sin siste diktsamling, Nattåpent, ble han også en av våre mest folkekjære lyrikere.