fredag 11. januar 2019

Rolf Jacobsen


                                                                                        
                                                                                ROLF JACOBSEN
Rolf Jacobsen er en av Norges store modernistiske diktere. Den modernistiske tiden begynte tidlig på 1900-tallet. Retningen var opptatt av de avtrykkene den moderne verden setter på mennesket, og hvordan mennesket beskriver omverdenen på måter som er farget av dets eget indre. Modernismen er samlebegrepet for flere mindre retninger som ekspresjonisme. Typisk for ekspresjonismen er subjektive følelser og tanker. Retningen framstiller også eksistensiell angst og ideer om død.


Barneårene til Rolf ble tilbrakt på Flisa i Solør, der faren var en av landets første skoletannleger, Martin Julius. Marie Nilsen er moren til Rolf og var sanitetssøster, i tillegg holdt 
hun hjemme undervisning for de to sønnene hennes. Rolf               ble sendt videre til Kristiania for videre skolegang hvor han             etter hvert ble redaktør for ukes avisen. Han prøvde seg på             ulike sjangre, og hans første dikt ble trykt i 1928.


Et typisk Rolf Jacobsen dikt er ”Landskap med gravemaskiner”. Diktet ble gitt ut med diktsamlingen ”Hemmelig liv”, 1954. Rolf Jacobsen ble kalt en modernist fordi han ikke skrev særlig poetiske dikt, og som ikke bestod av fast rim og rytme. Han hadde både en positiv og negativ stilling til teknologien i den morderne verden, og skrev om metallrør og kraftledninger. Det var en god balanse mellom teknologien og naturen i diktene hans. ”Landskap med gravemaskiner” er et godt eksempel på hvorfor teknologien er en trussel for samfunnet. 

”De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?”

Diktet er en sivilisasjonskritikk. Det skildrer hvordan teknologien ødelegger naturen og motivet er veldig tydelig med de seks gravemaskinene som raserer skogen med voldsomme bevegelser. Handlingen blir skildret ved hjelp av besjeling. ”De eter og spytter ut, spytter ut og eter”. Skildringen i avsnittet får gravemaskinene til å virke som monstre uten tanker og følelser. Skuffer er munner og lyktene er øynene. Det er ingen sammenheng mellom munn og mage. ”En rumlende mave”. De spiser og spytter ut igjen, de blir aldri mette. Diktet har en fri form uten rim, og består av 6 strofer med ulik lengde på verslinjene.

Rolf Jacobsen skrev ikke bare om maskiner og deres naturødeleggelser, men også om mennesker og fred. ”Når de sover” er et dikt av Rolf Jacobsen som er gitt ut i samme diktsamling ”Hemmelig liv”. Diktet er fredelig og harmonisk, og handler om mennesker som sover.

”Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
I den stille rytme som himmelen har gitt menneskene.

De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmenn, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da, og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.”

Det er 3 strofer med ulik lengde på verslinjene. Den første verslinjen i første strofe i diktet ”Alle er barn når de sover” virker veldig uskyldig. ”Alle” blir sett på som små uskyldige barn når de sover, Rolf knytter metaforen ”barn” til dem som sover. Han får også frem at alle er like når de sover ”soldat og statsmenn, tjenere og herrer”. I neste verslinje står det at stjernene står og holder vakt over menneskene som gir stjernene en menneskelig egenskap, i tillegg får Rolf menneskenes sovetilstand til å bli hellig på en eller annen måte. Det er ro og harmoni i alle sjeler om natten når de sover, det er ingen konflikter i dem.

Rolf Jacobsen sine mange diktsamlinger har plassert han blant Norges største moderne lyrikere, han har også fått stor berømmelse i internasjonal sammenheng. Hans særegenhet har satt et stort preg diktering. Temaene han tar for seg handler om identitet og virkelighet i et språk som når fram til mange.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar