ROLF JACOBSEN
Rolf Jacobsen er
en av Norges store modernistiske diktere. Den modernistiske tiden begynte
tidlig på 1900-tallet. Retningen var opptatt av de avtrykkene den moderne
verden setter på mennesket, og hvordan mennesket beskriver omverdenen på måter
som er farget av dets eget indre. Modernismen er samlebegrepet for flere mindre
retninger som ekspresjonisme. Typisk for ekspresjonismen er subjektive følelser
og tanker. Retningen framstiller også eksistensiell angst og ideer om død.
Barneårene til Rolf ble tilbrakt på
Flisa i Solør, der faren var en av landets første skoletannleger, Martin
Julius. Marie Nilsen er moren til Rolf og var sanitetssøster, i tillegg holdt
hun hjemme undervisning for de to sønnene hennes. Rolf ble sendt videre til
Kristiania for videre skolegang hvor han etter hvert ble redaktør for ukes
avisen. Han prøvde seg på ulike sjangre, og hans første dikt ble trykt i 1928.
Et typisk Rolf
Jacobsen dikt er ”Landskap med gravemaskiner”. Diktet ble gitt ut med
diktsamlingen ”Hemmelig liv”, 1954. Rolf Jacobsen ble kalt en modernist fordi
han ikke skrev særlig poetiske dikt, og som ikke bestod av fast rim og rytme. Han
hadde både en positiv og negativ stilling til teknologien i den morderne verden,
og skrev om metallrør og kraftledninger. Det var en god balanse mellom teknologien
og naturen i diktene hans. ”Landskap med gravemaskiner” er et godt eksempel på
hvorfor teknologien er en trussel for samfunnet.
”De eter og spytter
ut, spytter ut og eter,
for de har ingen
strupe mer, bare en diger
kjeft og en
rumlende mave.
Er dette et
slags helvete?”
Diktet er en
sivilisasjonskritikk. Det skildrer hvordan teknologien ødelegger naturen og motivet
er veldig tydelig med de seks gravemaskinene som raserer skogen med voldsomme
bevegelser. Handlingen blir skildret ved hjelp av besjeling. ”De eter og
spytter ut, spytter ut og eter”. Skildringen i avsnittet får gravemaskinene til
å virke som monstre uten tanker og følelser. Skuffer er munner og lyktene er
øynene. Det er ingen sammenheng mellom munn og mage. ”En rumlende mave”. De
spiser og spytter ut igjen, de blir aldri mette. Diktet har en fri form uten rim,
og består av 6 strofer med ulik lengde på verslinjene.
Rolf Jacobsen
skrev ikke bare om maskiner og deres naturødeleggelser, men også om mennesker
og fred. ”Når de sover” er et dikt av Rolf Jacobsen som er gitt ut i samme
diktsamling ”Hemmelig liv”. Diktet er fredelig og harmonisk, og handler om
mennesker som sover.
”Alle er barn
når de sover.
Da er det ikke
krig i dem.
De åpner hendene
og puster
I den stille
rytme som himmelen har gitt menneskene.
De spisser
munnen som små barn
og åpner hendene
halvt alle,
soldat og
statsmenn, tjenere og herrer.
Stjernene står
vakt da, og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da
ingen skal gjøre hverandre ondt.”
Det er 3 strofer
med ulik lengde på verslinjene. Den første verslinjen i første strofe i diktet ”Alle
er barn når de sover” virker veldig uskyldig. ”Alle” blir sett på som små
uskyldige barn når de sover, Rolf knytter metaforen ”barn” til dem som sover. Han
får også frem at alle er like når de sover ”soldat og statsmenn, tjenere og
herrer”. I neste verslinje står det at stjernene står og holder vakt over
menneskene som gir stjernene en menneskelig egenskap, i tillegg får Rolf
menneskenes sovetilstand til å bli hellig på en eller annen måte. Det er ro og
harmoni i alle sjeler om natten når de sover, det er ingen konflikter i dem.
Rolf Jacobsen
sine mange diktsamlinger har plassert han blant Norges største moderne
lyrikere, han har også fått stor berømmelse i internasjonal sammenheng. Hans
særegenhet har satt et stort preg diktering. Temaene han tar for seg handler om
identitet og virkelighet i et språk som når fram til mange.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar