Rolf "Rolfern" Jacobsen

                                       Rolf Jacobsen

                              Etterkrigstida i Norge; Modernismen i framvekst

Rolf Jacobsen var en lyriker som skrev under den modernistiske tradisjonen. Han ble født i 1907, og døde i 1994. Mange av hans verk ble skrevet da modernismen fikk sitt store gjennombrudd i Norge-i etterkrigstida. Krigens påkjenning, spesielt atombombetrusselen, preget mye av lyrikken som skulle publiseres i Norge i denne perioden. I hovedsak utviklet to retninger seg innenfor litteraturen i denne perioden; modernismen og tradisjonalismen. Begge retningene kan omfavne politiske budskap og aktuelle verdenspørsmål. Men de to retningene skiller seg fra hverandre ved at den tradisjonelle retningen holder seg til de faste rammene og reglene innen lyrikken, imens modernismen eksperimenterer i mye større grad. 

Mot slutten av 1960-årene fant Norge oljen, og utviklingen skjøt fart. Teknologiutviklingen som hadde gått jevnt og trutt gjennom 1900-tallet kunne nå blomstre. Innenfor modernismen var denne teknologiutviklingen et vanlig tema, og ofte kunne det industrielle samfunnet bli kritisert og fremmedgjort. 

                                                Om Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen blir regnet som en av de største norske poetene i det tyvende århundret. Han er kjent for sin modernistiske stil og sine tekster om den teknologiske utviklingen. 

Jacobsen vokste opp på Flisa. Han begynte å studere teologi og filologi på universitetet i Oslo, men avla aldri noen eksamen.  I sine tidlige dager var Jacobsen blant annet medlem i en sosialistisk studentorganisasjon kalt Carte, og var også en komponist i sine yngre dager. Etter utdanninga arbeidet Jacobsen som journalist. Allerede som 26-åring debuterte han med sin første lyrikksamling; Jord og jern. Allerede i sin første utgivelse skrev Jacobsen i en modernistisk stil, og han er en av de få forfatterne i Norge som holdt seg tro til sin egen skriveform gjennom hele sitt forfatterskap.

Noe som preget Jacobsens senere liv var hans deltakelse i Nasjonal Samling under andre verdenskrig. Det kom som et sjokk da han meldte seg ut av Åsnes Arbeiderparti i 1940. I 1945 ble han dømt for landsforræderi og måtte gjennomgå tre og et halvt år med straffearbeid. Han klarte imidlertid å gjenvinne sin respekt i senere tid med en utgivelse som kanskje regnes som hans gjennombrudd; Hemmelig liv fra 1954. 

                                               Jacobsens diktning

Som sagt tidligere, skrev Jacobsen mye innenfor den modernistiske retningen. Han hadde mye fokus på teknologiens rolle i hverdagen og samfunnet. Han likte godt å blande sammen natur og teknikk på nesten absurde måter. Tekstene hans handlet ofte litt om at vi, mennesker, har glemt noe viktig i den stadig travlere hverdagen. Videre er Jacobsen kjent for sin snakkende tone, nesten som om han fører en samtale med leseren. Han var også en hyppig bruker av besjeling. Særlig snakker han da om teknologiens menneskelige egenskaper. "Landskap med gravemaskiner" er et godt eksempel på Rolf Jacobsens skrivemåte. Her er et utdrag fra diktet; 

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe mig for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.

Dette diktet kom ut i diktsamlinga hans fra 1954, og er sterkt preget av industrialiseringen som Norge har opplevd.

 Teksten har en nesten fortvilet undertone. Det er som om jeg-personen oppfatter denne gravemaskinen som et monster med menneskelige egenskaper. Dette er et av Jacobsen sine kjennetrekk; gravemaskinene blir beskrevet som dyr med munn som kan spise skoger. Denne typen besjeling finner man vært ofte i Jacobsen sine verk. Den fortvilede tonen er ikke noe som er egenartet for Jacobsen sine verk i denne perioden, men er et svært vanlig trekk innenfor modernistisk diktning. En fremmedfølelse ovenfor samfunnet, gjerne en gnagende frykt, var vanlig i litteraturen i perioden.  

Hvis man ser på formen, så kan man lett se den snakkende skrivemåten til Jacobsen. Det er ingen fast rytme eller rim. Dette er også vanlig for modernismen. Den modernistiske tradisjonen prøvde å eksperimentere med formen, og derfor ble rim og rytme ofte ofret. 

En annen tekst som er typisk for Jacobsens forfatterskap er "Byens metafysikk". Diktet var en del av utgivelsen hans fra 1933, "Jord og jern". Nedenfor har jeg valgt ut et utdrag fra diktet; 

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.

Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank
hundre mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.

Men oppe i dagen danser jo du med flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.

Diktet her handler om byens undergrunn. Han beskriver byen nesten som en menneskekropp, der undergrunnen er dens innvoller. Igjen kan man se besjelinga til Jacobsen, der han sier at gassledningen har en "syk hoste". 

Et annet virkemiddel vi finner i dette diktet er kontrasten som er lagt inn mot slutten. Hele diktet (her bare et lite utdrag) handler om byens mørke undergrunn. Men på slutten snakker han om det som skjer på overflaten i byen, hvordan solen skinner og mennesket danser. 

Her kan man tolke det som om Jacobsen mener at hele bysamfunnet er en menneskekropp. At innsiden av menneskekroppen er syk og dårlig, imens overflaten ser frisk og fin ut. Med dette kan han mene at måten vi utvikler oss på, all denne maskinkraften som spyr ut utslipp som vi ikke kan se, ødelegger jorda vår. At det på overflaten ser bra ut, men at vi forurenser og truer vår natur. 

                                                      Jacobsens betydning

Jacobsen er en av våre største lyrikere, kanskje vår største modernistiske lyriker, noensinne. Allerede før modernismen tok Norge med storm, så hadde Jacobsen skrevet i denne tradisjonen helt fra begynnelsen. Han har vært et stort forbilde for andre modernistiske forfattere. Diktinga hans har tatt opp viktige problemstillinger fra fortiden, nåtiden og til fremtiden. Han har også dikta om både kjærlighet og døden. Uheldigvis hadde han en fremtredende rolle i Nasjonal Samling under andre verdenskrig, men han har også bidratt på mange gode måter til samfunnet vårt.