Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe ble født høsten 1920 i Kristiansand og døde i 1976. Gutten som senere skulle bli en velkjent og innflytelsesrik forfatter, begynte allerede i ungdomstiden å vise opprørske sider. Han hadde vanskelig for å finne seg til rette i skolesystemet, og ble utvist av to skoler før han flyttet til Oslo og begynte ved Statens Kunst- og Håndverksskole. I 1950 begynte han som lærer ved Steinerskolen og ble ved skolen i sju år. Årene etter fylte han med alkoholproblemer og fengselsopphold for fyllekjøring. Både jobben som lærer og fengselsoppholdet ga Bjørneboe inspirasjon til mange senere verk. Han skrev blant annet mange artikler etter han ble løslatt, hvor han kritiserte fengselssystemet. Etter et tøft liv preget av depresjon og alkohol, tok Bjørneboe sitt eget liv i 1976.

Jens Bjørneboes forfatterskap preget 1950-og 60-tallets Norge, en periode preget av verdenskrigen som akkurat var over og kritikk mot samfunnets autoriteter. Tradisjonen om å skrive realistiske romaner som tok opp samfunnsproblemer fortsatte, og det førte blant annet til debatter og sterke reaksjoner. Lyrikken var på denne tiden ofte modernistisk med et tungt og dystert tema. Spesielt de første årene etter verdenskrigen endte, tok for seg litteratur påvirket av følelsene som satt igjen. Det ble vanlig å skrive om ondskap og hva som fikk folk til å oppføre seg slik de gjorde, noe som førte til tradisjonelle fortellinger om psykologi.

 Utdrag fra Jens Bjørneboes dikt «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden». Diktet ble gitt ut i 1963. Etter å ha fått vite litt om Bjørneboes tøffe oppvekst og liv, skjønner man at diktet er ironisk ment. Diktet handler om at man får et mye lettere og problemfritt liv om man bare føyer seg med mengden og ikke forteller ut sine egne meninger. Bjørneboe gjorde motsatt av dette og det er det jeg tror han prøver å få andre til å gjøre med dette diktet. Han ville at alle skulle stå opp for det de menet var galt, tørre å ha egne meninger og ta egne valg.

Diktet er opprinnelig bygd opp av 14 strofer hvor hver strofe inneholder to eller fire verselinjer. Det er lik rytmisk melodi i hver verselinje og gjennomgående i hele diktet er det enderim i hver strofe. Hver verselinje ender med et ord som rimer på siste ord i verselinja under, enderim.

I Det første bud er ganske lett: De som er flest, har alltid rett. 
II Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti. 
III Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus.  

IV Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene. 

Språket Bjørneboe bruker er enkelt å forstå, noe som tyder på at målgruppen kan ha vært alt fra ungdom til voksne.

Bjørneboe bruker mange virkemidler i diktet. Kontraster som «taus, applaus» i 3.strofe, og i 6.strofe skriver han «sannhet, løgn». I strofe 9 har han brukt personifikasjon, der han skriver «ingen taktfull sjel forteller og i strofe 6 «sannhet bringer sorg og nød». Et annet viktig virkemiddel og neven er ironien. Hele diktet bærer preg av dette og budskapet er ment til å tolkes motsatt av hva han egentlig skriver.

Det andre utdraget jeg skal se på er fra romanen «Jonas» og ble utgitt i 1955. Dette er kanskje Jens Bjørneboes mest sentrale roman. I denne romanen setter han selv skolen i søkelyset og stiller de til veggs. Romanen sitt budskap vil jeg si er å vise at ved å bruke tid, fleksibilitet og alternative læringsmetoder, kan enhver elev komme seg gjennom grunnskolen selv om de blir sett på som et problem. Utdragene får frem budskapet som preger hele romanen. Det er først og fremst det norske skolesystemet som er temaet, men romanen kan også ha et underliggende tema, nemlig selve samfunnet. Jonas representerer de svakerestilte som kanskje ikke passer helt inn, mens skolesystemet er resten av samfunnet.  

”… slike barn som Jonas, de river ned hele pointsummen for hele skolen. de ødelegger for skolen sin.”

”vil De det? vil De at gutten skal ødelegge for kameratene sine?

”Jeg syntes det er lumpent å holde på med Jonas hver dag, når han ikke kan lese allikevel!”

Det er brukt virkemidler som frampek helt i begynnelsen av romanen. Frampeket gir en pekepinn på hva fortellingen skal handle om. Dette pirrer nysgjerrigheten til leseren. Synsvinkelen i romanen er allvitende og har en jeg-person som er Jonas. Romanen er i hovedsak scenisk fremstilt, den domineres altså av replikkvekslinger og handlingsreferat. Romanen består av mange sidefortellinger, så det gjelder å holde tunga rett i munnen.  

Det er et klart høydepunkt i teksten, som Bjørneboe får frem ved å appellere til leserens følelser. For å øke spenningen bruker han korte, og nesten hissige setninger. Det er brukt symbolikk i romanen for å få frem budskapet Bjørneboe vil formidle. Navnet Jonas betyr due, og gjennom teksten kommer fuglesymbolikken frem. Jonas er som en fugl som prøver å komme seg ut av redet og vil lære seg å fly. Her symboliserer skolen redet og å lære seg å lese vil være som å fly.

Hvis vi ser bort i fra den åpenbare kritikken av det norske skoleverket, vil Bjørneboe også få frem at ved inkludering og samarbeid blir samfunnet styrket. Det sies at et samfunn aldri er sterkere enn det svakeste leddet, så det gjelder å styrke disse leddene.

Jens Bjørneboes påvirkning på samfunnet kom som reaksjoner på hans verk. Som jeg har nevnt tok han for seg store temaer og kritiserte samfunnet. Debatter og diskusjoner ble skap og folk begynte kanskje til og med å endre syn på enkelte ting etter å ha lest noe av han. Ytterligere om hans påvirkning er vanskelig å si noe på, annet enn at han i dag er kjent som en av de mest innflytelsesrike forfatterne på hans tid.