JAN ERIK VOLD

Jan Erik Vold, en av Norges mest innflytelsesrike lyrikerne, kom til verden oktober i 1939 og lever fremdeles i en alder av 79 år. I 1960- årene begynte han å studere språk og litteratur på flere universiteter, som resulterte i diktsamlingen mellom speil og speil i 1965. Siden har Vold hatt en omfattende produksjon av lyrikk som tar oss med i en mer enkel, leken og humoristisk verden.

Jan Erik Vold er et godt eksempel på den typen modernisme som vi kaller nyenkelheten. Dette var en endring fra den litt tyngre og dystre modernistiske lyrikken som var sentral før 1960-tallet. Lyrikken skulle ikke lenger være så komplisert og høytidelig, men skulle i stedet handle om de enkle, nære ting. Modernismen som periode, ble en retning som i hovedsak ville bryte med tradisjonen. Nå ble det i større grad aktuelt å eksperimentere med måten å skrive på ved å bruke hverdagslige ord og ting som ikke hadde blitt tatt opp i poesi tidligere.

Særlig de første diktene hans blir framstilt som nyenkle, og beskriver situasjonen i hverdagen med et nokså enkelt språk. I diktet Kulturuke er det tydelig at Vold er glad i å leke med ordene og stokke om på bokstavene på en uhøytidelig måte. Til tross for at diktet var ment som humoristisk, skapte det sterke reaksjoner da Kulturuke kom ut i 1969. Med sin tullete tekst var det mange som så på det som et hån mot litteraturen.  

KULTURUKE:

”Kulturuke

ulturkuke

tulkuruke

ultkuruke

ukturulke

tlukuruke

ukturkule

urtukulke

turlukuke”.

Hovedsakelig består diktet av 23 linjer, hvor hver linje viser et nytt ord bestående av de samme ni bokstavene som ordet Kulturuke. Her er det bare tittelen Kulturuke, som er et ordentlig ord og som er utgangspunktet for ordleken. I første linje står det for eksempel ”ulterkuke”, som viser en overraskende kombinasjon av hovedordet. Linje 1,2,3,4,5 og 8 slutter på ”-uke”, men starten av ordene varierer.  Noen av ordene er umulig å forstå seg på, mens andre kan muligens ha en betydning om man studerer det nøye. De fleste av ordene er lette å uttale til tross for at vi aldri har hørt ordene tidligere. I linje 5 finner vi lyden ”tl” som ikke finnes i starten av noen norske ord, og dette gjør det vanskeligere å uttale. I dette diktet viser Vold oss hvilke muligheter som ligger i språket ved å for eksempel sette sammen ni bokstaver på nye måter.

Til tross for at Jan Erik Vold er kjent som en framtredende lyriker, har han også fått stor oppmerksomhet for sitt samfunnsengasjement. I 2012 skrev Jan Erik Vold diktet Enkel Språklære som ble inspirert av sju år gamle Nathan og andre som blir nødt til å dele hans fryktelige skjebne. Papirløse Nathan Eshete fikk avslag på asylsøknaden og skulle bli kastet ut av Norge den 16. Mai 2012 med resten av familien. Vold ble svært opprørt over at Norge gikk imot FNs barnekonvensjon og satte innvandringsregulerende hensyn for barnas beste, og derfor ble dette diktet gitt ut som et lite læredikt til Norge.

ENKEL SPRÅKLÆRE:

”Returnere
betyr: å sende
tilbake. Å returnere en pakke betyr
å sende pakken

tilbake til der
den kom
ifra. Å returnere et menneske betyr å sende
vedkommende tilbake

til det land denne person
kom ifra. Nathan Eshete, 7 år gammel, født på
Stord, har aldri
vært i Etiopia. Å sende

Nathan ut av Norge
heter ikke å
returnere.
Det heter: å deportere.”

Dette lyriske og moderne diktet viser følelser, meninger og holdninger til at Norge deporterer folk ut av landet. Strukturen inneholder fire strofer der hver strofe er bygd opp av fire verselinjer. Enkel Språklære inneholder ikke rim og har et løst innhold som tar for seg ulike definisjoner på ord. Diktet starter med å fortelle om hva det vil si å ”returnere” og deretter hva det betyr ”å returnere et menneske”. Til slutt kommer forfatteren fram til ordet ”deportere” som betyr å sende menneske tilbake til landet hvor personen kommer fra. Gjennom diktet prøver Jan Erik Vold å få frem at det ikke er like enkelt å sende en pakke tilbake dit den kom fra, som det er å sende et menneske tilbake dit det kom fra.

Språket i diktet er hverdagslig som gjør det mindre poetisk. Diktet er konkret og rett på sak, i tillegg til at strofene er delt opp slik at leseren får frihet og pusterom til å tenke selv. Diktet Enkel Språkbruk blir også preget av gjentagelsene ”returnere” og ”sende”, som blir brukt i flere ulike sammenhenger. Disse ordene gjør budskapet i diktet sterkere, og appellerer til Patos som spiller på samvittigheten til leseren.

Det er tydelig at Vold brenner for temaet og budskapet han skriver om i diktet. Han tar utgangspunktet i Nathan Eshete og en pakke når han skal forklare forskjellen mellom å returnere en pakke og returnere et menneske. Grunnen til at han sammenligner en pakke og et menneske er for å få folk til å forstå at det er det Norge gjør. Forfatterens klare mål er å gjøre leseren bevisst på innvandrers rettigheter og hvordan innvandrergutten Nathan, blir behandlet. Dette blir sett på som diktets sentrale tema. Budskapet derimot står sentralt i tittelen Enkel Språklære. Det er enkel språklære å forstå at ordet ”returnere” ikke har samme betydning som ordet ”deportere”.

Jan Erik Vold blir sett på som en av de viktigste dikterne og litteraturskribenter i Norge, som har ført til en rekke priser og utmerkelser. Etter han debuterte i 1965 med diktsamlingen mellom speil og speil har han bidratt i stor grad med å forandre diktsjangeren i norsk litteratur. Vold innførte mer hverdagslig språk i diktformen og ville at lyrikken skulle være mer enkel og leken, som vi for eksempel ser i diktene Kulturuke og Enkel Språklære.