Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen var en norsk, modernistisk lyriker som ble født i 1907 i Kristiania, og som døde i 1994 på Hamar. Han opplevde etterkrigstiden i Norge. Den var preget av det som hadde skjedd under andre verdenskrig. Mange fryktet en atomkrig, ettersom to atombomber hadde blitt slippet i 1945, og en i Hiroshima og en i Nagasaki. Samtidig begynte den kalde krigen like etter andre verdenskrigs slutt, og endte ikke før på 1990-tallet. Som følge av trusselen Sovjetunionen utgjorde, meldte Norge seg inn i NATO i 1949.

Norge opplevde i likhet med mange andre land en økende likestilling mellom kjønnene, samt en økende toleranse mellom ulike kulturer og ulike seksuelle legninger. I 1969 fant vi dessuten oljen, som gjorde oss til et av de rikeste landene i verden.

Rolf Jacobsen hadde sitt gjennombrudd i 1933, da han ga ut diktsamlingen Jord og jern. Den gang ble han omtalt som «en ny stemme for en ny tid», ettersom denne samlingen ble sett på som den første norske, modernistiske diktsamlingen.

Under andre verdenskrig promoterte han og ga uttrykk for tilknytning til mange av de nazistiske verdiene og tankesettene gjennom avisen Glåmdalen. Dette gjorde at han etter krigen ble dømt for landssvik. Dommen falt på tre år og seks måneders straffarbeid, samt ti års rettighetstap. Han jobbet under straffarbeidet som kokk grunnet hans dårlige helse.

Rolf Jakobsen var en dikter som skrev i en modernistisk stil. Teknologi og den teknologiske utviklingen var blant annet sentral i noe av hans diktning. Dette kan vi se gjennom diktsamlingen Jord og jern fra mellomkrigstiden, der det kommer til uttrykk at han både er positiv til den teknologiske utviklingen som finner sted, og stiller seg kritisk til den. Han hevder at det enklere livet som teknologien bringer med seg, ikke nødvendigvis gjør oss lykkeligere. Mye av hans tidlig diktning finner dessuten sted i bymiljøet, noe som også er typisk for modernismen.

Jakobsen tok stadig i bruk kontraster som et språklig virkemiddel. Han var opptatt av motsetninga og sammenhengen mellom natur og kultur. Natur og kultur og jord og jern er eksempler på kontraster som han brukte. Diktningen er filosoferende, og den berører temaer som identitet og virkelighet.

Jacobsen brukte ofte hverdagslige og enkle ord i sin diktning. Formen i diktene hans var stort sett fri. Det er ikke uvanlig å se metaforer og symboler i diktene hans. Metaforene og symbolene er ofte brukt på en enkel, tydelige og hverdagslig måte.

Stillheten efterpå

Prøv å bli ferdige nu
med provokasjonene og salgsstatistikkene,
søndagsfrokostene og forbrenningsovnene,
militærparadene, arkitektkonkurransene
og de tredobbelte rekkene med trafikklys.
Kom igjennom det og bli ferdige
med festforberedelser og markedsføringsanalyser
for det er sent,
det er alt for sent,
bli ferdige og kom hjem
til stillheten efterpå
som møter deg som et varmt blodsprøyt mot pannen
og som tordenen underveis
og som slag av mektige klokker
som får trommehinnene til å dirre
for ordene er ikke mere til,
det er ikke flere ord,
fra nu av skal alt tale
med stemmene til sten og trær.

Stillheten som bor i gresset
på undersiden av hvert strå
og i det blå mellemrommet mellom stenene.
Stillheten
som følger efter skuddene og efter fuglesangen.
Stillheten
som legger teppet over den døde
og som venter i trappene til alle er gått.
Stillheten
som legger seg som en fugleunge mellem dine hender,
din eneste venn.

Stillheten efterpå er et dikt utgitt i 1965 som handler om en stillhet som man vil møte etter man er ferdig med alle pliktene en har i løpet av en dag. Temaet i diktet kan være stillhet eller plikt. Jeg tolker budskapet som å være at man må nyte stillheten så godt det lar seg gjøre etter man er ferdig med en dags gjøremål.

Diktet består av to strofer. I den første strofen finner vi tjue verslinjer. I den påfølgende strofen er det elleve verslinjer. Det har blitt brukt språklige virkemidler i diktet. I den andre strofen blir ordene «stillheten som» brukt flere ganger. Ordet «som» blir for øvrig brukt til å sammenlikne. Vi finner dette sammenlikningsordet også flere ganger i den første strofen.

Et annet språklig virkemiddel som blir brukt i diktet, er besjeling. Det vil si at dyr eller gjenstander får menneskelige egenskaper. I siste verslinje i den første strofen får steiner og trær stemme: «med stemmen til sten og trær».

Pusteøvelse 

Hvis du kommer langt nok ut

får du se solen bare som en gnist

i et sluknende bål

hvis du kommer langt nok ut.

Hvis du kommer langt nok ut

får du se hele Melkeveiens hjul

rulle bort på veier av natt

hvis du kommer langt nok ut.

Hvis du kommer langt nok ut

får du se Universet selv,

alle lysår-milliardenes summer av tid,

bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt

som juninattens stjerne

hvis du kommer langt nok ut.

Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut

er du bare ved begynnelsen

– til deg selv.

I diktet Pusteøvelse konstruerer Jakobsen et tenkt tilfelle: hvis man kommer langt nok ut, ut til stjernene og universet, er man likevel bare ved begynnelsen til en selv. Temaet i diktet kan være vekst og erfaring. Jeg tolker at budskapet i diktet er at man aldri kan finne ut hvem man selv er. Man vil alltid oppdage noe sider ved en selv, og likevel hele tiden, uansett hvor langt man kommer i livet, være ved begynnelsen til seg selv.

Pusteøvelse har fem strofer. Til sammen er det sytten verslinjer. Det har blitt brukt flere språklige virkemidler i diktet. Vi ser med en gang av setningen «hvis du kommer langt nok ut» blir brukt som første og siste setning i de tre første strofene.

Det er ikke noe å dvele med at Jakobsen har vært en viktig og betydningsfull dikter gjennom perioden 1940-1980. Som tidligere nevnt, ble han etter debuten i 1933 omtalt som «en ny stemme for en ny tid», og blir med det sett på som den første norske dikteren innenfor modernismen. Han har utgitt en rekke diktsamlinger som har gitt mange stor glede. Dette gjelder for øvrig ikke bare nordmenn. Mange av diktene hans har blitt oversatt til andre språk.