Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe (1920-1976) var født i Kristiansand, og var den yngste av tre søsken. Han vokste opp i samfunnets høyeste sosiale lag, men hadde vanskeligheter og følte seg utenfor blant annet på grunn av psykiske lidelser og biseksualitet som på hans tid var tabubelagt. Han fikk også betinget fengsel for å ha hatt seksuell omgang med en mindreårig, og ble utvist fra skolen. Senere tok han opp fag som privatist og utdannet seg etterpå til billedkunstner. I 1951 fikk han derimot sin debut innen litteratur med diktsamlingen Dikt. Men det var ikke før i 1955 den virkelige debuten kom med romanen Jonas. Bjørneboe var han en samfunnsdebattant, og kritiserte alltid autoriteter som skolesystemet og fengselsvesenet, mens han forsvarte de undertrykte, Han utviklet seg til å bli en tendensforfatter, for med litteraturen sin ville han endre samfunnet.





Bjørneboe skriver i perioden mellom 1950-1970 tallet som var preget av både etterkigstid og deretter den kalde krigen. Etter andre verdenskrig som satte dype spor, kom også den kalde krigen med konflikten mellom UA og Vest-Europa og Sovjetunionen. Alle fryktet enda ny krig, og med utviklingen av atombombene, var det nå også en trussel som førte til en redsel om at hele menneskeheten skulle bli utslettet. I hele perioden Bjørneboe skriver i, var samfunnet preget av denne uroen. Videre fikk Arbeiderpartiregjeringen i Norge kritikk for å at Norge ble med i NATO og støttet krigførende krefter. Etter krigen startet det med et ideologisk og politisk samhold, men etter hvert utviklet det seg til splittelser og uenigheter, og folk organiserte seg heller i mange mindre ideologiske grupperinger. Derimot hadde Norge også en positiv utvikling i tidsperioden hvor vi blant annet fant oljen, og vi fikk en stabil økonomisk vekst. Norge utviklet seg til å bli et velferdssamfunn. Videre fikk Norge en høyere individ frihet ved at vi fikk økt likestilling, og også økt toleranse mot ulike seksuelle legninger.

Jens Bjørneboe har skrevet en rekke romaner i tillegg til tre diktsamlinger mens han levde. Han virkelige debut, Jonas, handler om en dyslektikersom som blir sett ned på og som blir sendt til en spesialskole, iddioten, hvor han da endleig møter en steinerskolelærer som forstår han, og som gir han rett pedagogikk. Videre har han også skrevet diktet Mea Maxima Culpa og romanen Før hanen galer:

Mea Maxima Culpa:
Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
«Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?»
Hvem er et menneske som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?


Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.


Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva en har syndet, har vi alle gjort!’

Dette utdraget fra Mea Maxima Culpa, kanskje et av de mest kjente og siterte diktene i Norge. Diktet er med i samlingen fugleelskere som ble utgitt i 1966. Diktet handler blant annet om at alle mennesker synder, og at vi er skyldige og ansvarlige for alt som skjer på jorda. Temaer i diktet kan være blant annet skyld, ansvar, svik, rettferd og urettferd. Hvis vi setter diktet i sammenheng med tidsperioden det er skrevet i, kan budskapet i diktet være at vi må ta tak i menneskeheten og alt det elendige som har skjedd, alle syndene menneskene har begått. Når Bjørneboe skriver om at han håper Gud lar nåde gå for rett og at et menneske bør frykte all rettferdighet, kan det hende han mener at menneske bør frykte dommedagen da Gud bestemmer om man kommer til himmelen eller til helvete.

Diktet har i alt åtte strofer med fire verselinjer i hver strofe. Det har enderim i aabb-form, en fast form og rytme, og er et tradisjonelt dikt. De språklige virkemidlene som er brukt er blant annet gjentakelser av «hvem er et menneske»,«skyld» og «rettferdighet». Videre er det en slags kontrast mellom menneskene som synder og Gud som er opphøyet og som skal dømme menneskene. Bjørneboe bruker en del patos hvor han spiller på våre følelser og stiller spørsmål til leseren. «Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?».

Dette er et utdrag fra Før en hane galer som ble utgitt i 1952. Den handler om hvordan nazistene under andre verdenskrig mishandlet og gjorde medisinske forsøk på menneskene i konsentrasjonsleirene. Det første utdraget skildrer en av mennene i konsentrasjonsleirene som var et offer for denne forskning. Det er brukt detaljerte skildringer og sammenligning som gjør at man nærmest kan se det for seg. Her appellerer han til leseren gjennom patos i og med at vi får medlidenhet for offeret, og han gir et innblikk i hvilke grusomme metoder som ble tatt i bruk. I utdrag nummer to møter vi en vitenskapsmann som driver forsøk på folkene i konsentrasjonsleiren. Han mener det ikke er for nazismen, men for forskningen at han utfører forsøkene. Men, samtidig velger han å utføre grusomme handlinger på uskyldige, levende mennesker.

I Før hanen galer kritiserer Bjørneboe det militære diktaturet under andre verdenskrig, og belyser nazistenes eksperimentelle forsøk på levende mennesker, slik en tendensforfatter gjør.

Jens Bjørneboe har preget den norske litteraturhistorien ved å komme med kritiserende dikt og romaner med et ønske om å provosere, noe han også oppnådde. Blant annet romanen uten en tråd som vakte stor oppsikt, og også til lykke med dagen som ble skrevet som en kritikk til fengselsvesenet. Dette var et skuespill, og gjorde.Bjørneboe til en fornyer av dramasjangeren. Han kombinerte nemlig skuespill med sanger og dikt og kalte det «musikal-komedie». Bjørneboe var en omstridt forfatter, men bidro med et stort engasjement til samfunnsdebatter. Han vant flere priser som blant annet Gyldendals legat (1972) og kritikerprisen (1973).