Jan Erik Vold- Ikke VOLDelig Poesi

Blogginnlegg- Jan Erik Vold

Etter voldelige kamper der bakken ble malt med blod, der torden ble overdøvet av eksplosiver og der et farvel kunne bli det siste en sa, var verden stille, forlatt og i sjokk. Mange falt tilbake til et pessimistisk verdenssyn der alt virket meningsløst, og individet ble sett på som en fremmed til denne verdenen. Vi snakker om en retning innenfor litteraturen kaldt modernismen, en retning bygd opp av negativitet, håpløshet og følelsesmessige tanker som er opp til individet selv å tolke og forstå.

Krigen hadde endret forfatterne og lyrikernes oppfatning av hverdagen. Istedenfor å skrive om hverdagens strev, gikk de over til å formidle sine politiske og følelsesmessige tanker om «den nye verdenen». Dette gikk ut på at folk levde i en konstant frykt for menneskehetens utryddelse etter at to byer i Japan hadde blitt jevnet med jorden av masseødeleggelsesvåpen. Det ble skrevet om politikk, og veldig konkret om hvordan virkeligheten utspilte seg. En av dikterne på denne tiden påsto at;

«Dikting er ingen PR for virkeligheten-å dikte er et forsøk på å fatte vår verden, fatte og gripe den med ord».

Denne mannen het Jan Erik Vold (f.1939), en av datidens mest innflytelsesrike menn. Han vokste opp i Oslo under krigen og ble drevet av historiens gang til å skrive konkret og virkelighetsnært om verden i form av poesi. Volds verk startet mange debatter og politiske diskusjoner, og etter hans debutår i 1965 fikk han mange beundrere som ble investerte i lyrikken hans om virkelighetsoppfatning. Det som var spesielt med Vold var at han skrev så mangt, alt fra humoristiske dikt, til kritiske dikt om Vietnamkrigen. Og det er nettopp dette vi skal se litt nærmere på nå.

Jan Erik Vold var opptatt av å vise verden slik den var, og ikke gi falske beskrivelser av den. Han ble ofte kalt en «antipoet» da hans radikale dikt ofte medførte kontroversielle tolkninger. For i diktene hans dreide seg enten om noe veldig hverdagslig som kan virke kjedelig og grått, eller om politiske spørsmål som krig, død og vold. Nyttårsdiktet (nærmest en reprise) er et godt eksempel på disse hverdagslige tingene:  

Da vi merket klokken ble tolv

gikk jeg ut på kjøkkenet,

noen av de andre

fulgte etter. Hva snakket vi om?

Husker ikke. Husker

at vi før på kvelden hadde snakket

om å gi ut doruller

med presidentens ansikt på, en verdenseksport-

artikkel. Men på kjøkkenet?

husker ikke husker ikke.

Nyttårsdiktet (nærmest en reprise) handler om en nyttårsfeiring der stemningen virker lite engasjert. Diktet virker nesten som en fortelling som ikke inneholder rim, ikke besjeling og ingen metaforer. Det som er spesielt med diktene til Vold er det at det skimter igjennom at han misliker konseptet om å skrive om hat. Veldig ofte har diktene hans et underliggende tema av kjærlighet til diverse hverdagslige aspekter som livet generelt, det som omgir oss, menneskeheten (spesielt alminneligheten), og spesielt til de du selv finner kjært. Det var også vanlig for kritikerne å omtale diktingen hans som innvendt, jordnær og besinnet. Ofte skrev han også humoristiske dikt om hverdagslige saker og ting, og av og til tok han sjansen til å skjelle ut det dumme i samfunnet med humor. Nyttårsdiktet inneholder denne humoren. Slik en kan se i utdraget over gjør han på en måte narr av hukommelsen sin når han forklarer at han husker ideen om å lansere morsomt toalettpapir, men ikke de ordentlige samtalene som ga mening. Diktene kan virke som om de er i prosa form, og de nedtoner ofte det symbolske.

Diktet hustavle er et politisk basert enn Nyttårsdiktet. Igjen inneholder ikke diktet til Vold fast rytme, en klar inndeling av strofer og verselinjer, og rim, metaforer, kontraster og litterære virkemidler generelt er utelatt. For mange av diktene til Vold var ikke ment å være vanskelige poetiske dikt, og disse diktene viste meningen til Vold om diverse overskrifter. Vold utalte ofte seg selv som en som fokuserer på tilværelsen og dens dilemmaer og væremåter. Og det var nettopp dette som virket som hans røde tråd gjennom karrieren hans. Eksistensialismen drev han til å skrive om politikk, og som vist i utdraget ovenfor, skrev han ofte om Vietnamkrigen. Vietnamkrigen og politikken som omringet den var temaer som stod Vold nært, og i ettertid har han tatt for seg aktuelle politiske hendelser i form av poesi.

Jan Erik Vold har med sin uvanlige diktning hatt stor innflytelse på litteraturen igjennom tidene i Norge. Ikke bare skrev Vold humoristisk om hverdagslige overskrifter, men også om menneskets tilværelse og tilhørighet. Politikk var noe som inspirerte han til å gi sin mening i form av poesi, og modernismen skimter igjennom der han fokuserer på Vietnamkrigen og den konkrete virkeligheten for hva den er/var. Mange fulgte arbeidet hans med stor interesse der de var intrigerte i hans mening, synspunkt og formidling, og ofte ble han sett på som en påminnelse om at dikterne var ordinære borgere i samfunnet, og ikke romantiske genier.