Rolf Jacobsen (1907–94) var en norsk forfatter som med debutsamlingen Jord og jern (1933) brakte teknologien inn i norsk poesi. Jacobsen hadde en enestående evne til å skape bilder hvor natur og teknikk sammenstilles på nye måter, som i hans mest kjente dikt «Landskap med gravemaskiner» fra 1954. Diktene kjennetegnes av en fortellende snakketone, og formidler spennet mellom en moderne livsfølelse og en livsfølelse knyttet til en annen tid.

Jacobsen blir regnet blant det tyvende århundrets største norske poeter. Han er også den mest oversatte til andre språk. Med kjærlighetsdiktene i sin siste samling, Nattåpent, ble han også en av våre mest folkekjære lyrikere.

Biografi,

Rolf Jacobsen hadde sine første barneår i Oslo, der faren var tannlege. I 1913, da Rolf var seks år gammel, flyttet familien til Åsnes i Solør, hvor han bodde til han returnerte til Oslo for å gå på Fagerborg skole. Etter artium studerte han teologi og filologi ved Universitetet i Oslo, men han tok aldri noen eksamen. I studietiden var han aktiv i Akademisk korforening, hvor han diktet flere sanger, og han fikk utgitt noen komposisjoner på Norges musikforlag under pseudonymet Rolf Høvre. I studietiden var han også aktiv i den sosialistiske studentorganisasjonen Clarté.

I 1933 kom debuten Jord og Jern. Like etter flyttet han til Flisa, hvor han i en årrekke livnærte seg som journalist og siden redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad.

Jacobsen var leder av Åsnes Arbeiderparti, men meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940. For sine lederartikler som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad ble han i rettsoppgjøret etter krigen dømt til tre og et halvt års straffearbeid og løslatt i 1947. Han var også ekskludert fra forfatterforeningen i perioden 1945 til 1953.

Etter å ha sonet fikk han i 1949 jobb i en bokhandel på Hamar, men det tok tid før neste utgivelse, Fjerntog, kom i 1951. I 1954 fikk han et gjennombrudd med samlingen Hemmelig liv, og i 1960 ble han nominert til kritikerprisen for diktsamlingen Brev til lyset. I 1961 fikk han jobb som journalist og nattredaktør i Hamar stiftstidende, hvor han jobbet fram til 1971.

«Landskap med gravemaskiner»

Dette diktet kom ut inni en samling kalt «Hemmelig liv». Diktsamlingen kom ut i 1954. Mange vil mene at dette er en av, om ikke det beste diktet Rolf Jacobsen har kommet med. Ettersom at dette kom ut etter krigen, var det nå muligheter for å frigjøre seg selv og skrive mer fritt. Uten å ha frykten til å bli forfulgt.

Tema og motiv i diktet. Tittelen alene her sier allerede mye om hva dette diktet handler om. Vi får et lite innblikk om hva Jacobsen vil vise oss. Diktet handler om miljøvern. Om hvordan gravemaskiner og andre mer avanserte teknologiske ressurser ødelegger skogene. Ved det erstatter de den dyrebare naturen med annet kunstig. Og slike former for teknologi, hører ikke godt hjemme i naturen. Dessverre er det slik teknologi som tar over enorme deler av kloden, uten at man kanskje ikke tenker så mye over det. Som det ble nevnt ista, er det lite objektivitet i modernistiske tekster. Men kan man si at dette er et objektivt dikt? Er det slik at alle i verden mener at gravemaskiner ødelegger kloden? Igjen, er det ikke alle som deler lik sannhet. Dette er selvfølgelig et tema som gjelder for alle over hele verdenen.

Komposisjonen i diktet er nokså annerledes enn det folk var vant til. Dette gjør diktet til et modernistisk dikt. Diktet har til sammen 6 strofer, og strofene er ikke like lange. 4 verslinjer, så til 2, så til 4, så til 2, og til 4 igjen. Avsluttes med en verslinje til slutt. Som sagt, et modernistisk dikt, gjennom ved at han for eksempel ikke bruker særlig mye rim.

Språklige virkemidler

Mye besjeling i diktet, ved at Jacobsen gir liv til gravemaskinene. «De spiser av skogene mine», «De har blindede øyner». Videre kan vi også finne små tegn til gjentakelser. «De eter og spytter ut, spytter ut og eter». Slik besjeling blir brukt for å understreke poenget.

Til slutt er det kanskje ikke gravemaskinene som ødelegger kloden, men vi mennesker som lever på den.

Rulle rundt

2 diktsamlinger. Her kan man også se i tittelen en form for kontrast. Naturen på den ene siden og byen på den andre. Det kommer frem i diktet. I diktet hyller han teknologien som har gjort det mye enklere for folk å leve. Han mener at teknologien har gjort oss lykkeligere.

Komposisjon

Diktet har en strofe – alt i ett. I denne strofen er det 18 verslinjer.

Språklige virkemidler

Igjen blir gjentakelse brukt, spesielt på enden av diktet. «Rulle rundt og rundt og rundt, osv, osv.» Ordet «fort» blir også gjentatt mye.

Kilder: Fortune og SNL.no