Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen (1907-1994) var både lyriker og journalist. Det han er mest kjent for, er å være en av de få som skrev modernistisk i mellomkrigstiden, og ble på 1930-tallet omtalt som «en ny stemme for en ny tid.»

Jacobsen ble født i Oslo hvor han senere også studerte. Etter endt utdanning jobbet han som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad, og i 1961 flyttet han og familien til Hamar. Her bodde han de siste tretti årene av sitt liv og døde i 1994. Gjennom sitt liv har han også vært sterkt politisk aktiv.

Perioden Jacobsen levde i, var preget av store konflikter på verdensbasis. Etter andre verdenskrig var det stor frykt for nye atombomber som kunne utslette hele menneskeheten, og både andre verdenskrig og den kalde krigen var en av grunnene til at Norge gikk inn i NATO i 1949.

Det var også en positiv utvikling i Norge på denne tiden, spesielt etter at vi fant olje i Nordsjøen desember 1969. Dette førte til en godt styrt oljeøkonomi, og sammen med god planlegging på de fleste felt ble hele etterkrigstiden en periode med vekst innenfor velferd- og trygdesystemet. Andre ting som preget tiden var at det ble større likestilling mellom kjønnene, og en god studiestøtteordning førte til mange studenter.

Rolf Jacobsen sluttet seg tidlig til en retning innen den modernistiske tradisjon som benytter et direkte språk og fokuserer på den sansbare virkeligheten. Rolf Jacobsen har likevel ikke rendyrket denne formen, fordi han også benyttet bilder og symboler.

I 1933 ga han ut Norges første modernistiske diktsamling kalt Jord og jern. I denne debutsamlingen brukte han motiver fra moderne teknikk, og titlene på verkene var knyttet til både teknikk og natur. Eksempler på dette er titlene: «Myr», «Bre» og «Kraftledning», «Flyvemaskiner» og «Industridistrikt». Rolf Jacobsens diksjon ble de lange, rolige bevegelser og en sammenskriving av natur og kultur innenfor samme dikt. Noen av diktene fra denne samlingen har trekk som ligner på norrønt, og han har selv sagt at den gamle norrøne diktningen har inspirert formspråket han bruker.

Etter mange års pause kom han etter krigen ut med flere samlinger. 

I 1954 fikk han et gjennombrudd med samlingen Hemmelig liv. Rolf Jacobsen er opptatt av den moderne sivilisasjonen, og stiller seg i denne samlingen kritisk til den moderne teknikken som han tidligere var positiv til. Et eksempel fra denne diktsamlingen hvor han er svært kritisk til dette, er diktet «Landskap med gravemaskiner».

 «Landskap med gravemaskiner» |1954

Landskap med gravemaskiner

De spiser av skogene mine.

Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.

Gud hjelpe mig for en skapning på dem. Hoder

uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft

og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,

for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.

Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke

pelikaner?

De har blindede øyner og lenker om føttene.

De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene

om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust

og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

Dette diktet er på mange måter et typisk dikt for Jacobsen og skildrer forholdet mellom natur og maskin på en interessant måte. Diktet er også sivilisasjonskritisk, og er kritisk til hvordan ny teknologi ødelegger natur til fordel for kunstig erstatning. Motiv: Det skildrer hvordan framstormende teknologi ødelegger den opprinnelige natur til fordel for en rent kunstig erstatning.

Det er ingen bruk av rim i diktet, og det brukes en moderat modernistisk talerytme. Til sammen er det 6 strofer med ulik mengde verselinjer. Når det kommer til besjeling, så fremstilles maskinene som levende: skuffene er munner, lyktene er øyne, hjulene er føtter, med hjulbeltene som lenker, og motorrommet er en stor, rumlende mage.

Etter hvert endrer diktet stemning. Det blir et stort fokus på at maskinene er slaver. De er lenket fast og har ikke mulighet til å klage. Og et spørsmål man kan stille seg dersom maskinene er slaver er: Hvem er da egentlig ansvarlig for deres ødeleggende virksomhet?

Diktet «Nå»

Nå

Nå er nå

når du leser dette,

før du glemmer det igjen.

Nå

går et stykke av evigheten,

titusendedelen av et sekund

gjennom hendene dine, gjennom øyet

som et snefnugg, trillende perle,

pil i luften,

før den rammer.

Spydodden av alt som var

og aldri er hendt før.

Nå

er du alt blitt eldre

siden første linje. Nå

er en fallende foss,

et klaprende hjerte. Nå

kom en sky foran solen. Nå

fløy fuglene bort. Og nå

har du alt glemt det.

Blad om da,

eller flytt på deg.

Diktet handler om tiden og er bygget opp med 3 strofer og ulik mengde verselinjer. Kanskje er budskapet at man skal nyte tiden som er nå, fordi den hele tiden går videre. Diktet kan også skildre det at mange blir stresset over at tiden går så fort. Et eksempel på dette er: «nå er du allerede blitt eldre siden første linje». De korte linjene i teksten fører til at diktet går fort, kanskje for å illustrere at tiden også går fort. Den siste strofen kan gjøre leseren litt stressa, spesielt med ordene «Og nå har du alt glemt det. Blad om da, eler flytt på deg.»

Rolf Jacobsen er av de mest kjente lyrikerne på 1900-tallet og har påvirket den norske litteraturhistorien i stor grad. Hans modernistiske diktning var preget av et språk som alle forsto, og han var den dikteren som brakte teknologien inn i norsk poesi. Med sin siste diktsamling, «Nattåpent», har han blitt kjent som en av Norges mest folkekjære lyrikere.