Halldis Moren Vesaas

Halldis Moren Vesaas var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider som var født og oppvokst i Trysil på Hedmark. Vesaas har på mange måter hatt en stor innflytelse på nynorsk språk og kultur. Fødselsdatoen til Halldis er 18. november 1907, og allerede som 22 åring debuterte hun med diktsamlinga «Harpe og dolk».

Vesaas har totalt gitt ut åtte diktsamlinger, og seks av disse ble utgitt mellom 1929 og 1947. Følelser og opplevelser i de ulike livsfasene hos kvinner som ungdom, forelskelse, gode og vonde forhold, morsrolle og kvinners perseptiv på livet er de mest sentrale temaene i disse diktsamlingene.

Diktingen til Vesaas er kun en brøkdel av hva hun har utgitt. Barnebøker, en roman, noveller, artikler og biografiske bøker står også på lister over hva Halldis har gitt ut i løpet av hennes 87 år.

Når Vesaas debuterte i 1929 ble dette sett på som en revolusjon. Dette var fordi hun bragte noe helt nytt inn i den norske litteratur. I hennes verk var det nemlig fokus på kvinnen, og ikke mannen.

I diktsamlingen Utvalde dikt som ble gitt ut i 1957 finner vi diktet «ensamflygar». Dette diktet handler hovedsakelig om en fugl som har mistet resten av flokken etter vinden skilte den fra dem. Videre blir vi forklart om noen barn som verken skulle le eller gråte, fordi det var nettopp denne ene fuglen som ble valgt ut av vinden, og nå måtte den klare seg alene.

Man kan tolke dette diktet på veldig mange forskjellige måter. Flokken kan representere et fellesskap, mens den ensomme fuglen kan representere et menneske som er på søket etter frihet. Noen mennesker kjenner en så stor frihetstrang, at de er villige til å gi opp fellesskapet for å kjenne på frihet.

I diktet står det blant andet at det er vinden som har skilt denne ene fuglen fra resten av flokken. Vinden kan være et symbol på behovene noen har for å melde seg ut av et fellesskap, eller kanskje vinden rett og slett symboliserer skjebnen.

I fjerde strofe, de tre første linjene står det:

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyr einsam under stjerner.

I denne strofen befinner fuglen seg i mørke og kalde omgivelser, mens den flyr under stjernehimmelen. På en side kan dette symbolisere tristhet og ensomhet. Samtidig som det på en annen side kan stjernehimmelen symbolisere frihet. For noen vil slike omgivelser gi en følelse av ensomhet og tristhet, men for andre kan dette oppfattes som befriende.

Lykkelege hender som ble utgitt i 1936 og skildrer flere sider ved morsrollen og husarbeid på et poetisk vis. Flere steder er både lykken og harmonien. I tillegg skildrer hun lykken som den er, fremfor ulykkeligheten. Typisk for Vesaas er folkelivsskildringer med fødsel-liv-død, noe vi finner igjen i diktet.

«Tene ved livsens grunnkjelder får dei.
Hendene skaper brød,
deler ut føde ved dekte bord, til svoltne munnar.
Tøy glir igjennom dei, blir til klær
klær glir igjennom dei, blir reine og glatte,
sveiper seg angande kring lemmene våre,
ligg og lyser kvitt over bord og seng.
Flekker og støv og søle kverv under hendene,
dei vil at alt ikring dei skal skine.»

Utdraget er den andre strofen i diktet. I dette utdraget ser vi hvordan morsrollen blir skildret. Dette diktet er et av de mest kjente verkene til Vesaas. Diktet står på nynorsk og er et bra eksempel på hvordan Vesaas skrev på perioden. De tre retningene vi kan plassere Vesaas i er sentrallyrikk, kampdikting og modernistisk dikting. Dette diktet kan vi plassere i sentrallyrisk dikt. Dette er fordi diktet handler om livet, som er et av fire temaer i sentrallyrikken.