Tarjei Vesaas

Blogginnlegg Tarjei Vesaas 

Tarjei Vesaas var en norsk forfatter født på Vinje i 1897. Tarjei vokste opp på gård, og foreldrene hans ville at han skulle ta over gården en dag da Tarjei var den førstefødte i familien.  Tarjei derimot, var ikke interessert i gårdsbruk, og gikk heller for en karriere som forfatter. Som 26-åring debuterte han med romanen ”Menneskebonn” i 1923, og etter dette fortsatte Tarjei å skrive romaner, dikt, noveller og skuespill frem til hans død i 1970.

Vesaas skrev både før, under og etter andre verdenskrig. Dette var tider preget av kaotiske tilstander og usikkerhet. Før krigen var det økonomisk og sosial uro, og når krigen kom, ble Norge okkupert av tyskerne. Dette var harde tider, med rasjonering og generell krig rundt omkring. Når freden kom i 1945, var fortsatt spenning knyttet til kald krig og atomtrussel, selv om også det var økonomisk framgang i Norge på denne tiden. Disse tøffe tidene preget også Vesaas, som har skrevet om tilstanden i samfunnet i noen av verkene hans. Blant annet er ”Huset i mørket” fra 1945 en ren allegori over Norge under krigen. En allegori er ”å si noe ved å si noe annet”. 

Vesaas sin skrivestil var preget av modernismen. Modernismen er preget av kommunikasjon, teknikk og generell nåtid. Vesaas tok for seg store eksistensielle spørsmål, som ensomhet, angst og kommunikasjonsvansker, og bygdementalitet sto ofte i fokus. Videre var han en av de første til å skrive moderne lyrikk, lyrikk som ikke var bundet av det tradisjonelle av ”hvordan et dikt burde framstå”. Med det menes at Vesaas skrev dikt i friere form og rytme enn andre forfattere og diktere hadde gjort. Et annen kjennemerke på Vesaas er at han skrev på nynorsk. 

Et eksempel på en Vesaas roman er Kimen fra ”1940”. I denne romanen skriver Vesaas om jakta på en mann som har drept en ung jente. Hele bygda jakter på denne mannen, og det viser seg at bygda er hevngjerrige og aggressive. Det romanen prøver å få frem er å vise hva som skjer når folk ”slår seg sammen” mot andre enkelt-individer som har gjort noe dumt, og ender opp med å falle ned på enkeltindividets nivå. Vesaas prøver altså å få frem at både mennesker på den rette og gale siden kan gjøre noe galt. I denne romanen får vi eksempel på modernismen i praksis da Vesaas skriver om hvordan mekanismer forekommer når noe skjer i et spesielt type samfunn, noe som er et veldig modernistisk tema.

Et annet eksempel på et verk fra Vesaas, er diktet ”Regn i Hiroshima” fra 1947. Det er et dikt som omhandler sekundene før, under og etter at atombomben smalt i Hiroshima. Dette var et dikt veldig relevant til sin tid, da det var atomfrykt og kald krig i årene etter andre verdenskrig. Dette gjør at diktet får et modernistisk preg, da et dagsaktuelt og moderne tema sto i fokus i. Vesaas var som nevnt også kjent for å skrive moderne lyrikk, og det er dette diktet et godt eksempel på. Det er ikke noe fast antall verselinjer i hver strofe, eller noe fast form for rim. Dette viser at Vesaas har skrevet på en mer friere måte enn i tradisjonell diktning, noe som er typisk for den moderne lyrikken. 

Vesaas hadde også angst som tema som en slags gjenganger i verka sine. Dette er både ”Kimen” og ”Regn i Hiroshima” gode eksempler på. I ”Kimen” er angst et tema ved at det illustreres hvor tøft Andreas Vest har det før han kommer i øya, og at han lever i konstant angst etter arbeidsulykken han opplevde. I ”Regn i Hiroshima” er angst et mer overordnet tema, da angsten kan komme frem i leseren når Vesaas viser hva som kan skje hvis en atombombe skjer igjen. Et eksempel på hvordan angsten kan komme frem i diktet, er linjene ”Sløret vart dropar tett i tett, i dropens evige skapnad, uten byrjing eller slutt”. Dette kan kanskje virke som noe overfladisk språkbruk, men jeg tolker det til å være et stikk til hva som skjedde, og hva som eventuelt kan skje igjen. 

For å konkludere var Tarjei Vesaas en veldig markant skikkelse i norsk litteraturhistorie. Han var blant de første som begynte med moderne lyrikk, og han var med på utvikle denne sjangeren videre i hans levetid. Vesaas regnes også for å være blant våre største forfattere på 1900-tallet, med fortjenester som Gyldendals æresgasje fra 1951 og Statens kunstnerlønn fra 1947 som eksempler på hvor stor han egentlig var. Alt i alt er Vesaas en av de viktigste skikkelsene innenfor nyere norsk litteratur.