Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe var en norsk forfatter med et sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i sjangrer som romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Bjørneboe begynte som lyriker, men ble mest kjent for avisartikler, og tendensromaner der han kritiserte skolevesenet, rettsvesenet og fengselvesenet. Jens Bjørneboe levde i epoken vi kaller modernismen. Begrepet modernismen favner svært radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, musikk,litteratur og kunsthåndverk. Man ønsket en mer direkte konfrontasjon med de nye økonomiske, sosial og politiske forholdene som hadde oppstod. Det modernistiske la vekt på å finne ut ting ved kunnskap og fornuft. Den radikale litteraturen kan vi finne igjen i noen av Bjørneboe sine essayistiske verk. Blant annet i ''Jonas'' og ''den onde hyrde'' angriper han skolevesenet, bokmålet og fengselsvesenet. Bjørneboe var i tillegg forfatter også en profilert antroposof, og flere av bøkene hans hadde en antroposofisk tankegang i seg. 

  

Livet:

Jens Ingvald Bjørneboe ble født 1920 i Kristiansand. Jens Bjørneboe var sønn av Ingvald Bjørneboe og Maja Svennson. Han var den yngste av 3 søsken. Slekten deres var innvandre fra Tyskland på 1600-tallet, med en rekke skipsoffiserer. Jens selv dro til sjøs noen ganger. Faren var skipsreder, belgisk konsul og familien var velstående etter at faren hadde tjent en formue under første verdenskrig. Selv om familien var en velstående familie, hadde ikke Jens en god barndom i følge seg selv. Han var psykisk og fysisk nedbrutt og ble utvist fra skolen sin flere ganger. Allerede som ungdom hadde han et alkohol problem. Som 14-åring forsøkte Jens og ta livet sitt, men grenen han ville henge seg i knakk. Bjørneboe levde et turbulent liv, der alkoholmisbruk og depresjoner var en del av han. Bjørneboe tok sitt eget liv i 8. mai 1976.

Forfatterens diktning:

Bjørneboe lagde 3 diktsamlinger til sammen. I de flest av hans dikt var det en tradisjonell form og tok utgangspunkt i religiøse og klassiske motiver. På 1950-tallet ga han ut romanene ''Før hanen galer'' som gikk ut på eksperimentene nazistene gjorde i konsentrasjonsleirene og ''Lucas'' der det blir fortalt om en gutt med dysleksi i en skole. Et av diktene jeg skal ta for meg er ‘’Hjertet’’

MITT HJERTE

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn, det har hverken hjem eller sted å bo, det har ikke klær, ikke mat og sko, det har hverken seng eller barnetro. Det har ingen ro. . Mitt hjerte det er et foreldreløst barn, det har hverken hjem eller sted å bo, det har ikke klær, ikke mat og sko, det har hverken seng eller barnetro. Det har ingen ro. .Mitt hjerte det er en fattiggutt. Han vandrer bestandig fra gård til gård, han tigger om brød og en melketår, han tigger om klut å ha på et sår. Og han tar hva han får. .Han tigger om filler og ting å ha på, å få sitte på krakken og hvile en stund, å få ligge på låven å ta seg en blund. Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund. En mann bruker munn. .Mitt hjerte det er et foreldreløst barn, Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far. Men det spør etter dem overalt hvor det drar. Og det spørsmål er alt hva det eier og har. Og det får ikke svar. . . . Så tok jeg i hånden den fattiggutt og talte til ham: Du vet at du er den eneste ting ved meg selv jeg har kjær, Din far har du søkt både fjernt og nær. Han er ikke her.Din far han bor bak blåner syv. Der har han det vakreste slott som fins, og finner du dit, blir du glad til sinns. Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins. Da blir du prins.

Min tolkning er at i de 4 første linjene forteller han hvordan han har det. Handlingen går ut på hans situasjon, ulykke og veien ut. Diktet er skrevet i tradisjonell form, og har 5 verselinjer i alle 6 strofene. Virkemiddlene Bjørneboe bruker er blant annet baladerim. Dette kan vi tydelig se i siste strofe av diktet der 4 siste verselinjene ender med samme bokstav ssss. Diktet har en fast rytme og legger trykk i hver 3 stavelse. Det blir brukt mange virkemidler for å få frem stemninge. Andre virkemidler som brukes er metaforer og gjentagelse. Budksapet i diktet er vel å utrykke følelsene sine hvordan det er å være hjemløs. I de siste to strofene er det et vendepunkt. Vi hører at faren er død og i himmelriket, så han drar til sin far der alt er godt. Det vil si han tar livet av seg selv. Dette er en vei ut av sorgen, og som jeg ser det skape en lykkelig slutt?  Det som er bra med diktet er at du kan tolke det på din egen måte.

Det andre diktet jeg skal ta for meg er ‘’Ti bud til en ung mann som vil frem i verdenI Det første bud er ganske lett. De som er flest har alltid rett.
II Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti.
III Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus.
IV Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene.
V Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av.
VI Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. (For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII Gå aldri oppreist. Snik deg frem. Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre-paradis har du den beste livspolis.)
IX Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor. (Men ingen taktfull sjel forteller et ord til han som ryktet gjelder.)
X Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert! Følg dristig med i kamp mot troll, men vis fornuftig måtehold! Skrid tappert frem i livets strid, én time forut for din tid.

 Diktet er bygd opp av 14 strofer og i hver er det 2 eller 4 verselinjer. Diktet er oppbygd av en rytme og enderim i hver strofe. Med rytme, mener jeg at i hver verslinje går den samme rytmiske melodien. Diktet inneholder som sagt enderim, med rim mønstret parrim. Det vil si at det siste ordet i verslinja rimer på det under. Tekst oppsettinga er satt opp som de ti bud, som får meg til å tenke at dette er et viktig budskap. Måten han har satt opp diktet på gjør det mer ryddig, og lettere å lese. Det vi kan finne mye av i diktet er virkemidler. Spesielt kontraster som eksempel i 6 strofe der det blir brukt ‘’sannhet’’ og ‘’løgn’’ Bjørneboe tar også i bruk personifikasjon som eksempel i strofe 9 ‘’sannhet bringer sorg og nød’’ Ironi er også brukt. Dikt handler ikke alltid om hva du tror, men dette diktet kan man skjønne ganske lett. Her handler det om hvordan man skal leve livet på best mulig måte. Ettersom diktet er ironisk ment, så det handler egentlig om at vi må ta valgene våres selv i livet.

Jens Bjørneboe vil alltid bli kjent som en av de mest markante norske forfatterne i 1950 og 1960-årene. Hans engasjement innenfor kontroversielle emner som skolevesenet, rettsvesenet og fengselsvesenet vil alltid bli husket. De siste årene i hans liv ble Bjørneboe ansett som et idol for de yngre fra opprørgenerasjonen. Han utstrålte en voldsom energi og vilje til kritiske spørsmål. Han ble nesten ansett som en legende da han levde. Da Bjørneboe døde i 1976 falt det dessverre en merkelig taushet over han.