Eldrid Lunden

Eldrid Lunden ble født i 1940. På den tiden hu startet forfatterskapet, var den litterære perioden preget av modernistisk eksperimentering. Mot slutten av 1960-årene fant vi norsk olje som førte til en sterk positiv utvikling. Velferds- og trygdesystemet økte, samt en økning i den individuelle friheten. Lunden tok utdanning i psykologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo og jobbet en tid som lærer i ungdomsskole og i Høgskolen i Volda, før hun i 1982 var med å starte forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark. I 1996 ble hun Norges første og eneste professor i skrivekunst. Eldrid Lunden debuterte med diktsamlingen "F.eks. juli" i 1968. I 1960-årene var Lunden knyttet til kretsen omkring tidsskriftet Profil, i 80-årene var hun medredaktør av det svenske tidsskriftet Café Existens. Lunden har også vært medlem av Den norske Forfatterforenings litterære råd. Hun er en av Norges fremste lyrikere fordi hennes poesi og hennes fokus på språk og kjønn har hatt stor innflytelse.

Generelt sett kan man sammenlikne Lundens forfatterskap med en utforskning av forholdet mellom motsetninger eller behandlingen av motsetningene lyrikk og prosa, alvor og ironi, men også tematisk i motsetningspar som det kollektive og det individuelle, mann og kvinne, avstand og nærhet, fortid og nåtid.

Til stades

Eit landskap av uigjenkjennelig dukkar plutseleg opp / For ein flukt over dette landskapet, tenker vi

Eller vi ler med sinnet knust utover i sinnet

Det finst så mange slags død. Fantaserer vi / om å absorbere dei alle?

Og gi oss i dag vår daglege død på kroppen, så vi kan vite / kvar den er?

I dette diktet ser vi en refleksjon omkring temaet «døden». Dette er et utdrag fra diktet bestående av én strofe og fire verselinjer. Vi kan se de modernistiske trekkene i diktet ved å se på strukturen og språket. Det er et dikt uten fast form, rim og rytme. Lengter vi etter å vite hva døden er? Hva den føles som? Døden er et alvorlig tema, men selv her blander Lunden alvor og ironi. Hun skriver «gi oss i dag vår daglege død» som et ordspill til «Fadervår». Dette legger til rette for en useriøs tone, men ironien brytes av en tilsynelatende alvorlig begrunnelse: «så vi kan vite / kvar den er». Videre bruker Lunden en metafor ved å sammenlikne døden med en flukt over et uigjenkjennelig landskap. Jeg tror budskapet i denne strofen er uvitenheten rundt døden. At vi ikke tør å bevege oss uti dette landskapet, men underbevisst lengter etter det.

F.eks. juli

Jaudå,

yndlingsfargen min er

svart.

Kvardagsgenseren min er svart

og losliten

slik at behåen lyser

opp andleta eg møter.

To kjolar har eg

i den utringa

horar eg med

lukka,

i den høghalsa

horar eg med

døden.

Såg meg i spegelen i dag

kan ikkje ha svart lenger,

held på å vekse ut gjennom

andletet.

Dette diktet fra diktsamlingen «f.eks. juli» ble gitt ut i 1968 og består av tre strofer med atten verselinjer. Diktet har ingen fast form eller rytme og er en modernistisk tekst. Lunden bruker en gjentakelse av svart flere ganger i diktet og hun bruker gjentakelse i verselinjene: «horar eg med … horar eg med». Diktet er skrevet i tydelig jeg-form og handler om klærne hun bruker til hverdags. Jeg tror Lunden vil få fram hvordan ulike typer klesvalg speiles i virkeligheten og for individuelle. Svartfargen gjenspeiler jeg-personens indre og viser hvordan folk på utsiden kan påvirke ens tanker om seg selv.

Eldrid Lunden har mottatt en rekke priser for hennes utgivelser. Det særegne ved hennes forfatterskap er måten hun utforsker det språklige i møtet med de kvinneliges erfaring og sansing, samt ser det ukjente i det velkjente. Hun blir i dag sett på som en stilskaper innen norsk og nordisk poesi, og som poet, tidsskriftmedarbeider, kritiker og pedagog har Lunden hatt en sentral posisjon innen samtidslitteraturen de siste 20 år.